Digitale produkter og et kurant eksempel

Starcraft II - eller hvordan ikke gjøre digital distribusjon
00:01, 27/7 - 2010: Starcraft 2 slippes til de hungrende massene.
10:00 CEST - Blizzard lar de litt mer tålmodige massene kjøpe Starcraft 2 direkte fra battle.net, i en digital utgave. Salgene uteblir, og en flodbølge av indignasjon sveiper over internett.

Prislappen på battle.net-versjonen er nemlig €60, eller rundt 480 kroner. Dette er interessant av flere grunner:

- Vanlig butikkutsalgspris på nye PC-spill i Norge ligger mellom 349 og 399. Dette gjelder også SC2, med enkelte tilbud helt nede ved 299.
- Ved et fysisk kjøp får man: Produktnøkkelen, en DVD for raskere installasjon, en quickstart guide (RIP skikkelige manualer), og en ... Hendig plasteske for å samle alt i. Ved et digitalt kjøp får man kun produktnøkkelen. Følgelig synes det, iallefall for meg, at den fysiske utgaven av spillet er et mer fullverdig produkt enn den digitale.
- Starcraft 2 finnes i en samleutgave (Collector's Edition), som inneholder en vanvittig mengde ekstra dilldall i tillegg til alt den vanlige, fysiske utgaven koster. Veiledende pris på denne er 599, man kan finne den til priser så lavt nede som 499.

Observante lesere vil kanskje ha oppdaget at Blizzards "tilbud" på den digitale utgaven (ie. det kjipeste av de tre alternativene) på sitt eget spill ligger tett opptil det billigste alternativet for den mest omfattende pakken. Dagbladet oppdaget det samme.

Dette går litt på tvers av det jeg tror de fleste oppfatter som fornuftig prissetting. Selv ser jeg ikke poenget med digitale kjøp dersom prisen ikke er betydelig lavere enn i butikk, nettopp fordi digitale produkter i utgangspunktet er simplere enn fysiske. Ikke bare i form av dilldall man får med i esken, men fordi man ved digitale kjøp ikke har et fysisk produkt å gå tilbake til. Kall meg sær, men jeg tror ikke på at ting er fullstendig uforanderlige. Den dagen f.eks. Steam eller Battle.net (eller internett som vi kjenner det) eventuelt tar kvelden, så sitter man der med skjegget i den digitale postkassen, og et - for min del - forholdsvis gigantisk spillbibliotek som man ikke har tilgang til. Dette er grunnen til at jeg, etter Steam sin lille 1$ = €1-kampanje, aldri kjøper nye spill på Steam med mindre det er indiedilldall som det er vanskelig å få tak i ellers (Torchlight, Trine, osv.).

Jeg er for øvrig den stolte eier av en SC2 CE, masse dilldall inkludert. Så langt leverer det, selv om jeg er litt skeptisk til hele oppdelingen av kampanjen. Dersom det betyr to expansions med expansionpris, greit. Dersom det betyr to expansions til fullpris ... Mindre greit. Så langt har jeg ikke støtt på problemet med at oppdragene føler som fillers fordi de har lovet å lage rundt 90 missions, når de kanskje kunne ha kommet gjennom kampanjehistorien med 60. Oppdragstypene er varierte nok til at man sjelden kan sove seg igjennom dem, og ensformigheten med å kun spille Terran klarer de også å snike seg rundt på en måte som nok kvalifiserer til spoilarz, og derfor ikke nevnes her.


Ellers
... Er bjellesauer blitt forbudt, fordi det er ingen ende på hvor langt man kan ta douchebaggery så lenge man har et solid byråkrati i ryggen. Jeg forventer tilsvarende saker på løpende bånd, f.eks. hvor gjødsling blir forbudt fordi "kombinasjonen av bolighus og gjødsling av mark er vurdert som en helsemessig ulempe og helserisiko" (eventuelt et pålegg om å kun bruke gjødsel ispedt Chanel no 5), eller man må avbryte togtrafikk mellom 2200 og 0700 fordi "kombinasjonen av bolighus og togtrafikk er vurdert som en helsemessig ulempe og helserisiko".

... Har vår venn Mahmoud igjen sagt noe morsomt. Nå er jeg en av dem som mener at hele Paul-hypen er litt latterlig (WOAH RANDOM IS RANDOM WHODA THUNK); men å høre en fanatisk islamist snakke om ovetro, og samme fanatiske islamist som tilfeldigvis også er lederen for et undertrykkende, teokratisk terrorvelde snakke om propaganda, har en helt egen sjarm.

... Var jeg og fikk ordnet med politiattest for noen dager siden. Veldig enkelt og greit, bare å vise fram ark, fylle inn søknadsskjema, og la damen ta kopier av nevnte ark som hun så sender til mitt lokale politikammer, som så sender attesten til meg i posten. Gikk betydelig raskere enn å f.eks. skaffe nytt pass, som jeg gjorde for noen år siden. Det var mye tid i kø og fram og tilbake mellom skranker og fotoautomater ("du har for mye hår foran øynene"), det.