Livet ved Årstad Videregående Skole vol. II

Amended by the Drama Police

Vår kjære parallellklasse, 2MKMKa, har i sin uendelige visdom bestemt seg for at et par elever som synes læreren som etter hvert har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet er en helgen, skulle utforme et brev som så skal gå til ledelsen av skolen. Alle i 2a signerte det, men enkelte følte seg visst presset til å signere det. Hvilket jeg godt kan forstå, i og med at det ble signert i den aktuelle lærerens påsyn. Det er sannsynligvis bare umenneskelige, kyniske og arrogante elitister som meg som kan finne på noe sånt som å åpenlyst erklære at jeg ikke har noen særlig tiltro til noens evner som lærer.

Brevet ser slik ut: Del 1 - Del 2 - Navn sensurert fordi jeg kan bruke Photoshop.

La oss så se over dette.

"Det egentlige problemet på Media"

Woah. Avslørende journalistikk inbound.

"På medialinjen her ved Årstad Videregående er vi elever til stadig vitne til grov svikt i samarbeidet mellom lærerene. Det linjen baseres på er at elevene skal trekke paralleller mellom de ulike fagene, og utføre jobber på tvers av disse."

Here's a hint: Slik fungerer det i nuet (eller fungerte, helt til noen begynte å sutre om at tverrfaglige oppgaver var djevelens verk, og ville få samtlige elever til å bryte sammen etter en uke) - Bortsett fra i faget hennes. Mellom de andre lærerene fungerer det faktisk, om dere lar dem legge det opp slik. Hvilket der ikke gjør. Tilbake til læreren det er snakk om her, grunnen til at ingen har noe ønske om å jobbe sammen med dette kvinnemennesket om noe som helst prosjekt, er at hun er et helvete å forholde seg til. Om jeg hadde vært en medielærer og samarbeidet om en oppgave med henne, ville jeg sannsynligvis fort gått lei av at oppgavens premiss, hensikt, og utførelse ble forandret annenhver dag - noe som resulterer i forvirrede og umotiverte elever - styrt unna videre samarbeid i fremtiden. Det hjelper sikkert ikke på samarbeidsånden at vedkommende heller ikke ønsker å samarbeide med andre lærere, siden de selvsagt er ute etter henne og familien hennes. Det at hun ei heller er i stand til å fatte hva som er rammene for hennes eget fag ("Design og fotografi kan dere like gjerne lære fra meg"), setter vel den definitive spikeren i samarbeidskisten.
Nå, hvor var vi? Jo, jeg skulle til å kommentere at dere er uanstendig dårlige når det gjelder å formulere "offisielle" skriv. Lite kreativt ordvalg, og horrible formuleringer. learn2write

"Men slik er det ikke. I stedet for at vi har en oppgave vi kan arbeide med i flere fag, står vi overfor mange separate oppgaver som i utgangspunktet kunne resultert i et medieprodukt der alle fagene var representert."

Deres dedusive evner sjokkererer meg. Dette er fakta, og får meg til å tenke på en teori som omhandler årsak og effekt. Jeg er en tilhenger av den teorien.
Dette punktet i brevet er nemlig effekten av det jeg beskrev i min respons på det forrige punktet.
Jeg har for øvrig litt problemer med å se for meg hvordan hensiktsmessig kan kombinere et radioprogram, en kortfilm og en artikkel for så å stå igjen med et hensiktsmessig medieprodukt. Jeg sover dog trygt, for jeg vet at 2MKMKa har svaret på dette.

"Hadde det ikke vært naturlig for oss medieelever å skrive en tekst i Mediekommunikasjon, for deretter å designe t.d. en avisside? Men i stedet blir vi satt til å designe en avissside der vi finner en hvilken som helst tekst, samtidig som vi får en totalt annerledes oppgave i mediekommunikasjon."

Løgn er ikke pent. F.eks. løgnen som er hele dette avsnittet, wow. Check it out:

1) Vi har ikke designet t.d. noen avissider i år.
2) Vi har gjort dette i fjor, og faktisk kombinert det med ie. å skrive tekster. I mediekommunikasjon.
3) Det er unaturlig å anta at noen e.g. tar dere seriøst når dere opererer med fiktive opplysninger.
4) Kreativ bruk av forkortelser øker størrelsen på genitaliene dine med omtrent 40%.

Andre eksempler på interessante kombinasjonsoppgaver: Se over.

"Et annet viktig punkt er lærerens læringsevne*. Om en lærer er aldri så kompetent, opplever vi ofte at læreren står på sidelinjen og er svært passive (av og til ikke til stede i klasserommet da de er opptatt med andre ting i stedet). Vi elever føler i stor grad at vi blir overlatt til oss selv.

I forhold til dette er [fjernet] et stort lyspunkt i forhold til mange elever: "

O rly?
Jeg nevner i fleng, autentiske sitater fra læreren de beskriver:

- "Lag en avis, dere. Med design og alt. Dere er så gode at jeg trenger ikke forklare dere noe."
- "Jeg går ut en tur, så kan dere sitte her og diskutere/skrive/gjøre research (stryk det som ikke passer) - Dere trenger vel ikke hjelp? Nei? Tenkte meg det, bra. Da gikk jeg, hadet!"
- "Ja, det var altså ikke planen å være borte i tre timer..."
- Osv.

I og med at hun i all hovedsak er en trendsetter når det gjelder konseptet å bli borte store deler av timene, blir jeg nødt til å konkludere med ett av to: Enten er 2MKMKa selv veldig lite til stede i timene, eller så lider de alle sammen av selektivt hukommelsestap.

En annnen ting som også er verdt å nevne, er kanskje at elevene stadig vekk ytrer sine ønsker om frihet, der de selv styrer tiden sin, og gjerne jobber i egen bopel. Dette fordi vi "tar ansvar for egen læring". Dette er nært relatert til seksjonen "I solve my problems through whining" i gårsdagens tekst om Årstad - Man velger å jobbe et sted der lærerene ikke er til stede, og klager siden på manglende invovlering og hjelp fra lærerens side. Jeg vil, i all beskjedenhet, påstå at dersom man velger å jobbe et sted der læreren ikke er fysisk til stede, signaliserer man med det at man ikke har det store behovet for hjelp og oppfølging. Dette gjelder også når man godtar at læreren tar en pause utenom de oppsatte tidene, og at vi da kan gjøre det samme.

* jeg antar at de mener pedagogiske evner. Det er tross alt ikke læreren som skal lære noe.

"Hun kommer presis."

Til timene? Eller til deres private teselskap? Det siste er godt mulig, det første er blank løgn. Hun er ikke mer presis enn noen andre lærere på skolen, og det er som regel et tidsrom på 15 sekunder til 5 minutter av den første timen som forsvinner i forsinkelser på lærerens side.

"Hun har et solid opplegg i timene"

"Jeg har ikke noe opplegg, fordi at [generisk grunn]."
Generiske grunner er at hun er på vei ut av skolen, at eller annen svada-kronikk fra hennes hold er under produksjon, at Telenor ikke kan gjøre om hennes 28.8k modem til en DSL-linje ved hjelp av magi, at hun har glemt opplegget hjemme, eller noe annet sted.
Eller at vi er ferdige med trinn 1 av læreplanen, og nå må bestemme oss for i hvilken rekkefølge vi skal ta for oss trinn 2, som er en repetisjon av trinn 1. Disse trinnene er for øvrig et produkt av hennes tolkning av den meget tolkningsverdige læreplanen.

"Hun gjør seg tilgjengelig også utenfor skoletiden (hun oppfordrer oss til å ta kontakt pr. SMS eller email hvis vi har spørsmål. Elever har opplevd at andre lærere er langt mindre grad er så imøtekommende."

Dette er fakta. Bortsett fra den siste linjen, som igjen er resultatet av det etter hvert så famøse selektive hukommelsestapet. Andre lærere er tilgjengelig både via sms og mail. Begge disse oppgis på etterspørsel, og er sågar oppført på det første arket dere fikk fra skolen i år.

Hun underviser i Mediekommunikasjon der journalistikk er en viktig del. Og hun trekker paralleller fra sin rolle som dyktig journalist."

At hun underviser i Mediekommunikasjon der journalistikk er "en viktig del" er riktig. En annen lærer underviser i Medieproduksjon, der fotografi er "en viktig del."
Poenget var?
At hun er en dyktig journalist? Noe som er fullstendig åpent for debatt, og i høyeste grad er en mening, ikke fakta. Hele dette punktet er et ikke-argument.

"Hun oser av engasjement, vi får et sterkt inntrykk av at hun virkelig bryr seg om at vi skal lære mest mulig (slik opplever vi det ikke i samme grad andre fag."
Det er helt fantastisk, faktisk er hun så engasjert at alle andre meninger enn hennes er feil. Støtter du Israel, er du nazist. Støtter du RV, er du sinnsforvirret, kjønnsforvirret, og har en identitetskrise. Støtter du et hvilket som helst borgerlig parti, er du idiot. Hører en sånn holdning hjemme hos en lærer? Nei.

"Hun gir linjens desidert beste tilbakemeldinger på opgavene vi gjør. Vi får alltid saklige, konstruktive tilbakemeldinger som virkelig gir oss muligheten til å forbedre oss.

"Du er en arrogant elitist med et høyst umenneskelig menneskesyn." - Nevnte lærer, om undertegnede
Den konstruktive delen av denne tilbakemeldingen går sannsynligvis litt over mitt umenneskelige hode, men jeg regner med at våre venner i 2MKMKa har den klart for seg.

"Hun tar undervisningen til et nytt nivå når hun henter informasjon fra ulike medier og formidler det til oss på en god, kritisk og forståelig måte."

Denne kritiske formidlingen går stort sett ut på at alle andre medier enn Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad er hensiktsløse, og burde brennes på bål.

"Vi har inntrykk av at [fjernet] ønsker et faglig samarbeid med de andre lærerne."

Det har ikke jeg. Og jeg tviler ærlig talt på at de ønsker et samarbeid med henne, på grunn av måten hun tidligere har stilt seg i forhold til dem, og hevet seg over de slibrige trykkerene og skumle grafikerene.

"Vi vil med denne tillitserklæringen vise at det er feil av ledelsen å sette det vi oppfatter som et solid standpunkt i saken uten å ha sett [fjernet] engasjere mange elever i undervisningen."

Man har igjen lidd av selektivt hukommelsestap, og glemt den pedagogiske veilederen som var innom i noen uker før læreren vår forsvant sporløst i fjor?
Jeg antar at denne veilederen fant den pedagogiske kvaliteten på undervisningen uakseptabel, noe den fremdeles er. De "mange" elevene det er snakk om, er sannsynligvis 3-4 elever fra 2MKMKa. Det er fullstendig frastøtende og kvalmende at et mindretall bestemmer seg for å tale for et flertall de ikke har i ryggen, som de så presser til å signere noe de ikke er enige i. Om noen er arrogante elitister, tror jeg disse fortjener den tittlen i langt større grad enn undertegnede. Men det er dog min skarve mening, som den umenneskelige, arrogante elitisten jeg er.

Resten av brevet er for dumt til å kommenteres ytterligere.

Jeg mistet plutselig all respekt for deler av 2MKMKa.
Ha en ellers god dag.

Livet ved Årstad Videregående Skole

Amended by the Drama Police

... Er stadig like spennende. Man kunne laget mange gode dramaserier av alt som foregår ved Bergensområdets største skole, skolen der man kan kjøpte plutonium i skolegården, skolen der det faktum at enkelte lærere har fast jobb i grunn er mer sjokkerende enn løssalg av plutonium, skolen der administrasjonen egentlig ikke burde få betalt med ekte penger. Skolen der jeg nå går Media & Kommunikasjon for andre året på rad! I stedet velger jeg å skrive det ned, en oppsamling av ting og tang jeg har notert meg over den tiden jeg har gått der. Det er ikke så rent lite, for å være helt ærlig.

Først av alt, det er riktignok ikke så ille som det høres ut. Men det er ganske nært ved å være det.

Arrogant elist, eller på et høyere intellektuelt plan?
Merk at begge de to formuleringene i tittelen - arrogant elitist og på et høyere intellektuelt plan - er brukt av en noe spesiell lærer vi har vært velsignet med i to år.
Nevnte lærer er en talentfull journalist. Utvilsomt. Dette bekreftes av hennes sterke og innflytelsesrike posisjon i en gratisavis de siste årene, med enkelte kronikker i Bergens Tidende (den siste bare i går), for å fylle tomrommet hun skapte da hun forsvant. Men noen talentfull kontaktlærer er hun åpenbart ikke. Det første året vårt på en ny skole, der organiseringen fra før av er heller svak, var fylt med manglende informasjon, feilinformasjon, og uortodokse prosedyrer. Det kan skyldes at adminstrasjonen ved skolen aldri gav denne informasjonen til kontaktlæreren, selv er jeg mer en tilhenger av "årsak og effekt"-hypotesen, der effekten var at vi ikke fikk vite noe, og årsaken skrev seg i fra det faktum at læreren nektet å bevege seg i retning medieavdelingen, der hennes hylle med all informasjonen faktisk var. Dette fordi hun hadde "kreative forskjeller" med resten av lærerene. Det var selvsagt fordi alle de andre lærerne er sosiale vampyrer, som vil spise barna våre og voldta våre mødre. Eller fordi de ikke bare måtte være i samme rom som henne en del timer i uken, de måtte også forholde seg til henne som kollega. Det siste holder jeg for mer sannsynlig, og jeg begynte etter hvert å se hvorfor. Effekten var iallefall at allmennfaglærerne var dem som fortalte oss ting, i tillegg til kontaktlæreren for vår parallellklasse (hvorav halvparten av elevene tilfeldigvis søkte seg til Medialinjen på Garnes VGS følgende år). All ære til de som faktisk gjorde og fremdeles gjør noe for elevene, bl.a. Thor Soltvedt.

Faget den berømmelige læreren underviste og underviser i, er Mediekommunikasjon, også kjent som Mediekunnskap. Det vil kort sagt si journalistikk og pressen, og all annen samfunnsrelatert og politisk kunnskap man nødvendigvis må ha for å fungere som journalist. Mye av dette burde man vite etter 9 år med grunnskole, og enda flere år med nyheter, men nei. Enkelte lurer fremdeles på hvem som sitter i regjering, og hvorfor FrP ikke er et rødgrønt parti, når dette eplet vitterlig er både grønt og rødt. Jaja. Jeg priser høyere makter (Lars Gule, i mitt tilfelle) for at jeg ikke skal lære disse folkene noe, og henger med videre.

En ting jeg tok meg i å lure på, er hvorfor alt vi lærer på ungdomsskolen om journalistikk og artikler plutselig er verdiløst. For det var det jo, så absolutt. Objektivitetsidealet, for eksempel. Det er blitt imprentet i oss siden første klasse, og likevel er det fullstendig på viddene.

Rundt jul skrev vi en artikkel (om det kan kalles det), om Jesus som en historisk person, og ikke som en religiøs figur. Vi baserte dette mye på de forholdsvis nyoppdagete skriftene, Q og Tomasevangeliet (om jeg husker riktig) - Like etter at vi var ferdig, publiserte læreren en kronikk om det samme emnet i Bergens Tidende. Jeg skal ikke si at jeg var helt fri for fordommer etter å ha kjent igjen noen setninger her og der. Helt borte er vi ikke.
Du kan for øvrig lese min tekst her.
Det er selvfølgelig side opp og side ned med pseudo-vitenskapelig pisspreik, men jeg gambler da ikke karakteren min ved å si det. Hun fikk det hun ville ha, og karakteren min ble god.

Ellers hanglet det da og gikk. Hun hadde en slags oppfatning om at hun også skulle lære oss fotografikunsten, noe som var helt feil. Ikke står det i læreplanen for faget hennes, og jeg tviler på det stod i stillingsbeskrivelsen. Det var sannsynligvis et resultat av at hun mente at en god journalist også kunne behandle et fotoapparat. Resultatet ble noen tragiske bildeprosjekter, og en del indignasjon fra den faktiske fotolæreren.

Mot slutten av året forsvant hun i tre måneder, frem til sommerferien begynte. Sykmeldt, kalte de det. Det første hun sa da vi begynte på skolen, var at hun aldri var syk. Det stemte, med unntak av den ene aktivitetsdagen i året, da vi ble tvunget ut på fjelltur. Vi ler fremdeles av det.

Senere fikk vi vite at dette var fordi en konflikt som hadde holdt på siden tidenes morgen hadde kulminert i at noen på fylkesnivå hadde gått inn for å få læreren vår overflyttet. Hvorfor dette skulle gjøre henne "syk" i tre måneder, hersker det en viss forvirring om.

Da vi begynte igjen i år, var hun tilbake. Mindre psykopatisk og forstyrret enn før, og hun sammenliknet oss ikke lenger med hennes perfekte døtre annenhvert minutt.

Rundt jul fikk vi beskjed om at en ny lærer hadde overtatt hennes stilling. En tysker, som hadde studert media i Tyskland et sted. Vi lurte på om det var en Claudia Schiffer eller Eva Braun det var snakk om, særlig unge Frk. Skoge så ikke frem til å møte Ze German(s).
Hun slapp imidlertid å bekymre seg mye, for læreren var der fremdeles, og hadde tenkt til å bli der. Fylket hadde faktisk ikke funnet en ledig stilling til henne, men de hadde tilbudt henne permisjon med full lønn frem til de gjorde det. Hun takket nei til dette, på et eller annet latterlig prinsipelt grunnlag. Jeg vet iallefall at om jeg hadde fått et tilbud om å motta full lønn for å gjøre ingenting i noen måneder, så hadde jeg takket ja uten å nøle.

Det var for øvrig rundt her at det udødelige sitatet som omtalte undertegnede som en arrogant elitist dukket opp. Etter at jeg delte mine tanker om tvunget samarbeid i skolesammenheng der de som samarbeidet bodde en del mil fra hverandre i en evalueringsrapport etter et hensiktsløst prosjekt, fant hun det for godt å låse et par av oss inne i et rom og sørge for at vi fikk passet vårt påskrevet. Eller noe. Jeg lurer fremdeles på hva hensikten egentlig var, men hun tok seg iallefall tid til å avskrive meg som en "arrogant elitist med et høyst umenneskelig menneskesyn". Jeg synes den beskrivelsen passer meg ganske dårlig, i og med at jeg har et særdeles menneskelig menneskesyn, og er sågar medlem av Human-Etisk Forbund, noe jeg neppe ville vært om jeg anså meg selv som bedre enn alle andre.
Prosjektets egentlige hensikt var visst å fremme samarbeid. Hint: Fungerer ikke.

Vi nærmer oss dagen i dag. Siden læreren har en uheldig tendens til å plukke seg ut enkelte elever som hun hakker på for alt de gjør, i likhet med enkelte andre lærere på denne skolen, var det flere enn meg som syntes at praksisen var en smule tvilsom. Faktisk omtrent en fjerdedel av helle klassetrinnet syntes dette var så alvorlig at de tok saken videre til verneombudet for klassene.

Igjen er det tid for en alvorsprat, og denne gangen må jeg overbevise henne om at det ikke er det faktum at "kjemien" mellom oss ikke er den beste er det som faktisk er problemet, men vendettaen mot noen få, utvalgte elever jeg finner ganske frastøtende. På et eller annet punkt i denne diskusjonen uttaler hun de bevingede ordene "Jeg er klar over at du er på et høyere intellektuelt plan enn resten av klassen" - Huh. Sa hun nettopp at alle i klassen er mindre begavede, eller mente hun at jeg var uhyre intelligent? Eller en kombinasjon av de to? Og dette var, om du skulle tro det, overhodet ikke ironi fra hennes side. Den er som regel overtydelig, og aldri så subtil og intelligent som det dette ville vært.
Jeg har sjelden fortrolige samtaler, og denne forble definitivt ikke en av dem. Derimot har det blitt en intern spøk, noe som kanskje er like greit.

Hun er der fremdeles, og akter visstnok å bli her ut året. Til tross for at hun nå har fått tilbud om en jobb på Laksevåg. Hvorfor hun vil bli er utenfor min fatteevne; kollegene hennes skyr henne som pesten og det samme gjør drøyt en fjerdel av elevene.
Nuvel, er man forstyrret, så er man forstyrret. Jeg lever i håpet om neste år. Bare 4 måneder igjen til sommeren, folkens.


Aktuelle medier som Aviser, andre grafiske trykksaker, websider, radio, film, og ... Maling?

Vi brukte det første halvåret på media på å tegne. Og male. I ett av fagene. Greit nok at vi ha litt fargelære, men jeg drister meg til å tvile på at kunnskapen om farger skal oppnås gjennom å male bokstaver i et halvt år. Hvilket vi gjorde. Og fargesirkler. Jeg søkte ikke Formgivningsfag, tenkte jeg da jeg så på utstyrslisten. Maling? En A3-skisseblokk? Pensler i forskjellige størrelser og former?

Klassen som gikk grunnkurs året før oss lærte film den tiden vi brukte på å lære oss å male alfabetet.
Klassen som nå går grunnkurs lærte Flash-animasjon.
Vi lærte å male bokstaver og fargesirkler.

Jeg ser en feil. Hvor vanskelig kan det være å holde seg til det som faktisk står i læreplanen?

Jada, den er åpen for tolkning. Det sier man alltid når man ikke forstår det som står der, eller ikke er enig i det.
Heldigvis har vi sluppet denslags fadeser i år. Og vi er glade på vegne av det nye årskullet, som også slapp det.


Du leverte halve oppgaven. Litt for sent. Men du får 6. Fordi vi liker deg.
... Mens du som leverte hele, til rett tid, får 3. Mest fordi vi ikke liker deg. En sterk treer. Det er rom for forbedring, og stort potensiale her.

Nei, jeg er verken et offer eller den som tjener på forskjellsbehandling. Men det er der. Og det er en tanke kvalmende. Jeg tror skolen vil fungere bedre om de samme kriteriene gjelder for alle elevene, Årstad VGS ser ikke ut til å være enig. Tvilsom praksis, i beste fall.

Mer er det ikke å si. Jeg fatter ikke at det er mulig å holde på sånn, uten at det får følger.

Learn2grade.


I solve my problems through whining.

Dette ser ut til å være den nye trenden blant elevene. Den er omtrent like slitsom som de få tilfellene der det faktisk er et reellt grunnlag for å klage på lærerkreftene på skolen.
Enkelte ser på dårlig resultater i et fag som et problem med læreren, mer enn et resultat av at de ser ut av vinduene i timene, og leverer inn oppgaver som faktisk fortjerner den karakteren de får.
Nok et hint: Det er faktisk mulig at det ikke er læreren som er ute etter dere når dere ikke er videre gode i et fag. Dere blir ikke bedre av at dere skaper problemer for læreren ved å påstå at han eller henne er en gal, syk, og forstyrret person som ønsker at utdanningen deres skal stagnere.
Jeg tror moralen jeg vil frem til her er: Cry less, read more.


Eenkleesh.

For guds skyld. Skaff engelsklærere som kan engelsk. Mitt nye minimumskrav er at de vet forskjellen på å skryte og å bestikke. Eller forskjellen på å sy klær og å så korn.
Eller at de vet hvordan de skal uttale "English".
For øyeblikket er engelsktimene de mest poengløse to timene i uken. Det er bortkastet tid, på alle måter. Jeg lærer mer engelsk av å se på tilfeldige nettsider enn å være til stede i de timene. Og det er litt trist. I fjor hadde vi en lærer som kunne engelsk. Greit, greit, hun var en tilhenger av reguleringer som var en smule inspirert av det tredje riket, men hun kunne iallefall engelsk. Jeg er redd jeg ikke kan si det samme om hennes efterfølger.

The good stuff

Til alt hell er det ikke bare død og lidelse på Årstad.
Det som gjør galskapen til å holde ut, er folkene. Eller, tre av dem. Det er også det som gjør at jeg søker meg tilbake igjen dit til neste år. Riktignok slåss jeg med resten av landet om en av de 15 plassene, men jeg har et lønnlig håp om at vi kommer oss inn igjen. Jeg må innrømme at jeg ler litt når Frk. Skoge, med et snitt på 5.8, bekymrer seg for om hun får en plass eller ikke. Mitt snitt ligger temmelig nøyaktig 0.5 lavere, noe jeg etter hvert skjønte ikke egentlig er noen særlig stor forksjell - Og det er vel også det generelle nivået blant oss som akter oss tilbake. Etter at det ble kjent at mange vil bort herfra, sluttet vi å bekymre oss så altfor mye. Og vi har da i anstendighetens navn en plan B for alle tilfellers skyld, uansett.
Enkelte lærere er også verdt å returnere for. F.eks. Thor Soltvedt, som sannsynligvis en av de beste lærerene Årstad har klart å snike til seg i årenes løp. Lær av ham, ye imbeciles out there. Lena Stenseth er også verdt å merke seg. Til tross for at hun sannsynligvis er den mest eksentriske av alle lærerene på Media, er hun også den mest stabile, og i har et pedagogisk talent av episke proporsjoner.

Gav dette deg en dypere innsikt i hvordan hverdagen på Mediaavdelingen ved Årstad Videregående Skole fortoner seg? Det håper jeg da vitterlig. Jeg fikk iallefall skrevet det ned, og kan nå vente halvannet år til før jeg skriver noe liknende.

Avslutningsvis vil jeg gjerne anmode Frk. Tufteland om å vurdere å gi immunforsvaret sitt en lønnsforhøyelse, så kanskje vi har henne blant oss litt oftere. Nubhat.