Enkelte ting krever pimping II

CIFM - flere poster i løpet av samme måned!

En annen av disse tingene er S.T.A.L.K.E.R. - Shadow of Chernobyl. Nå er det heldigvis mer mainstream enn Aes Dana, men fremdeles undervurdert av mange.

I den anledning har jeg tillatt meg å dokumentere min siste utflukt i Ukrainas radioaktive villmark.

Det man på forhånd bør vite:

Jeg spiller rollen som en Stalker. En av de mange. Stalker er samlebegrepet på alle dem som har solgt gård og kjerring for å dra til "The Zone", området rundt det etter hvert så ettertrykkelig nedlagte atomkraftverket i Tsjernobyl. Det som gjør dette interessant og i det hele tatt verdt å dokumentere, er at i denne utgaven av verden, var det en radioaktiv eksplosjon nummer to i 2006, uten at noen helt visste hvorfor. Det skal tross alt litt til for at det smeller igjen i en allerede utbrent atomreaktor, som i tillegg er trygt muret inne i en passe stor betongsarkofag.
Men det skjedde altså, og det førte med seg at området rundt ble fullt av radioaktive soner, fysiske umuligheter (anomalies), og et utvalg av hypermuterte kreaturer - hvorav bemerkelsesverdig få er vennlig innstilt. I kjølvannet av dette begynte det å dukke opp objekter som var blitt gitt forskjellige, interessante egenskaper som et resultat av anomalitetene de hadde befunnet seg i. Vitenskapelige foretak verden over betaler i dyre dommer for disse artefactene. Men noen må nødvendigvis bevege seg inn i The Zone og hente ut disse, og dermed er galskapen i gang.

Vi befinner oss nå i det herrens år 2012, og jeg har nettopp fått beskjed om at en bartender vil snakke med meg. Beskjeden ble levert med såpass innlevelse at jeg ikke våger å gjøre annet.



Første stopp. Det nærmeste sivilisasjonen og loven man kommer i The Zone - en bar omsluttet av et industriområde. Som selvsagt passes på av store menn med store våpen. Bartenderen vil snakke med meg. Lommelykten kommer godt med om natten - og den har ikke latterlig kort batterilevetid! Faktisk varer den evig.



Bartenderen. I egen, russiske person. Gjennom den grøttykke sovjet-aksenten forstår jeg såpass at det er noe jeg skal finne for ham. Jeg skal mot vest, mot vest.
Mot Lake Yantar, en alt annet enn stille innsjø, hvis bredder domineres av et forskningskompleks som jeg skal ta meg inn i, for å finne et eller annet som gjør at man kan forstå noe jeg fant et annet sted.
Nei, jeg forstår det ikke jeg heller, men jeg kan like gjerne gjøre det, da det også etter sigende skal finnes en person i dette området som kan fortelle meg hvor Strelok er.
Jeg aner for øvrig ikke hvem Strelok er, men siden jeg hadde ordre om å drepe ham før hukommelsestapet, virker det som en god idé å finne ham.
Off we go.



For å komme til Yantar, må jeg rusle gjennom en mindre fredelig del av området rundt baren. Her er det ingen lover, og den som trekker raskest får se soloppgangen i morgen (som forresten er veldig pen, takket være full HDR).
Mens jeg er opptatt med å beundre lyssettingen, planlegger noen russere - for åpen radio - å myrde meg.
I am not amused.



Planen deres gjennomføres med vekslende hell.



Særdeles vekslende hell, faktisk. Denne karen er det fremdeles liv i, fordi min velbrukte AKM-49 bare rakk å stifte bekjentskap med bukhulen hans før han datt om bak en vegg. Å sløye fisk er noe man lærer tidlig i Nord-Russland, og som du ser - det kan komme godt med, også her.



Is this an artefact I see before me?
Denne greien er uhyre sjelden, fordi gjør at man ikke blør. Og da tenker jeg ikke på blødning som i den månedlige affæren som har med forplantning å gjøre.



Det er sikkert noen som gjemmer seg bak skurene her.
Noe som igjen forklarer hvorfor dette bildet mest er et portrett av skytevåpenet jeg referte til tidligere. Modifisert og scopet kan det sammenliknes med en trimmet Toyota som kan måle seg med en Ferrari (se bort i fra at jeg ikke har peiling på biler, metaforen virker likevel).



Russiske vitenskapsmenn er som regel gale, gale vitenskapsmenn er som regel russiske, og vitenskapsmenn generelt er som regel en av delene. Mannen i månedrakten er intet unntak.
Etter å ha reddet ham fra flere av de samme suspekte, radiokommuniserende russerene som jeg støtte på tidligere, har han tilbudt seg å føre meg til hans ydmyke heim, et feltlaboratorium i Yantar. Det er bare et lite problem først - tunnelen bak oss er full av eksemplarer av en anomaly som kalles Fire Trap. Den fungerer omtrent som navnet tilsier. Den ser ut som heteskjolder i selve luften, og resulterer i en ildsøyle som står rett opp eller ned når man går over den. Ildsøyler gjør naturlig nok vondt, og derfor skal jeg gå først, sånn at jeg kan finne enn trygg rute.
Legg forresten merke til at jeg har skiftet ut våpenet.



Jepp, han som ligger i veien er mitt verk.
Det som bekymrer meg litt er at han beveget seg på en litt zombie-aktig måte. Yantar kommer utvilsomt til å bli interessant, og det er like rundt svingen her.



Yantar!
Mørkt og sumpaktig, men ingenting har prøvd å drepe meg enda. Jeg skal finne igjen vitenskapsmannen min, og så skal vi ut og gjennomføre noen målinger.



Jeg fant ham, og vi løper gjennom et rør.
Du legger kanskje merke til at alt er gult og kornete?
Det gjør jeg også, og jeg tror det kommer av jordskjelvet/eksplosjonen/invasjonen fra rommet som nettopp fikk både meg og vitenskapsmannen til å søke dekning i en buss, mens vi kom til hektene.
I tillegg til det pene, gule lyset, gjorde eksplosjonen meg midlertidig eller permanent døv, og jeg hører så vidt at jeg avfyrer mine egne våpen. Dersom noe skulle ha et brennende ønske om å snike seg innpå meg, ville dette være tidspunktet for å prøve.



Feltlaboratoriet entrer horisonten, mens jeg priser meg lykkelig over å ha klart å holde den gale vitenskapsmann i live. Til tross for å være boklærd, ser han ut til å foretrekke en rekke Gung-Ho-inspirerte taktikker, når jeg helst kunne tenke meg å snike meg stille forbi.
Jeg har fått litt av hørselen tilbake, og begynner å bli mektig lei av at folk med gassmaske hopper på meg. Bokstavlig talt.



Jeg har blitt fortalt hva det er som gjør folk til zombier. Det er visstnok noe inni dette komplekset jeg egentlig skulle besøke som sender ut en slags bølger, som har en tendens til å påvirke sinnstilstanden til folk. De som bukker under, blir slaver for hva det nå er som gjør dette. Fordi jeg var med min venn vitenskapsmannen og foretok noen målinger (som utløste den gule eksplosjonen), har en enda galere vitenskapsmann laget en dings til meg. En dings som skal beskytte meg fra nettopp disse zombie-bølgene, og planen er da at jeg skal finne frem til laboratoriet, og skru av/drepe/nøytralisere/voldta/dytte/osv hva det nå er som skaper zombier og problemer, slik at jeg kan undersøke resten i fred.



Regel #1 når man skal gjennomsøke forlatte, creepy og potensielt radioaktive forskningskomplekser: Jo flere lik, jo nærmere målet er man. Jeg har langt i fra alle disse her på samvittigheten. Jeg må bare beklage at det ikke finnes fotografisk materiale som dokumenterer skuddvekslingene og knivstikkingene, det er litt vanskelig å tenke komposisjonsprinsipper mens man beskytes fra tre hold.
Men joda, jeg fant døren inn til der jeg skal.



Og som ved et trylleslag forsvant den gule tåken, og hørselen min er helt tilbake. Akkurat det siste er ikke noen ubetinget fordel, for da hører jeg de litt lite menneskelige hylene som kommer fra lenger nede i denne trappen. Mørkt var det også.
Jeg har enda ikke møtt en eneste Bloodsucker eller Controller i denne delen av The Zone, noe som får meg til å gjette på at de snart dukker opp.
Hva er egentlig der nede? Finner jeg bølgesenderen? Blir jeg zombie? Kommer våpenet mitt til å gå i baklås seg på et uheldig tidspunkt? Finner jeg Ghost, Streloks kompis, som kanskje er her nede? Finner jeg det bartenderen vil at jeg skal finne til ham?
Svar på alt dette, og mer til, en gang jeg tør å spille videre.





OG SÅ.
De mer tekniske aspektene av saken.
Noen sier at STALKER ser gammelt ut. Det er gammelt, det ble først annonsert i 2001, og har skiftet mål og mening noen ganger i løpet av utviklingen.
Men det ser overhodet ikke gammelt ut. Faktisk er motoren (X-Ray engine) mer fremtidsrettet og avansert enn en hel del andre motorer og spill på markedet - det er bare det at få PC-er i dag har nok av verken det ene eller det andre til å benytte seg av alle mulighetene.

For det første ser spillet pent ut. Selv på min mid-range-PC. Alle bildene tatt her er fra mens jeg spilte i dag, på min egen PC. Jeg kjører full dynamic lighting (high dynamic range lighting blabla HDR), og forholdsvis høy teksturkvalitet. Og det går helt smertefritt. Tradisjonell AA lar seg enda ikke kombinere med HDR, men motoren støtter en type "fake AA", hvor den blurrer kantene litt. Det ser penere ut, men spiser maskinkraft. Dette kan man skru på i en konfigurasjonsfil, spillet lar deg ikke gjøre det under video options. Jeg har ikke slått det på. Andre morsomme ting motoren lar deg gjøre, er å legge til motion blur ettersom du føler for det. Heller ikke dette er en "offisiell" valgmuulighet, men kan enkelt aktiveres og finstilles. Det har jeg på, fordi motion blur når man snur seg fort i spill gjør at det føles litt mer realistisk.

Det mest imponerende er likevel at X-Ray støtter full Global Illumination, en lysrenderingsteknikk som stort sett er forbeholdt 3d-renders, og ikke noe som brukes i in-game spillgrafikk. Det har sin naturlige forklaring, selvsagt; det spiser maskinkraft. Men X-Ray (og demed STALKER) kan bruke det, ved å forandre en parameter. Hva GI faktisk gjør er kanskje mer interessant enn hva GI er. Først - HDR er en forutsetning for GI. GI er, spillmessig, videreutvikling av HDR, hvor lyset som reflekters fra overflate til overfate (og det kan være ganske lange kjeder med refleksjoner) kalkuleres og vises. På den måten brukes ikke lys bare fra direkte lyskilder, som i en spillverden ville vært solen og lys/lykter/ild, men også lyset som kastes tilbake fra ting dette lyset skinner på.
Det ser pent, og veldig realistisk ut. En sammenlikning kan du finne her.

Men grafikk er ikke alt, det beste med STALKER er faktisk stemning og gameplayet generelt. Akkurat den delen er mer subjektiv enn den tekniske, men sånn for å sette det i perspektiv - jeg tror jeg må tilbake til Morrowind eller Fallout for å finne noe liknende.

Enkelte ting krever pimping

Aes Dana er en av de tingene.

Aes Dana - mer de glace et d'ombre

Kan jeg fransk? Nei.
Har det noen betydning? Nei.