338 - 140

Jeg innrømmer det - jeg vil gjerne være glad i USA. Det er bare litt vanskelig når landet vanskjøttes og kjøres på trynet ned i grøft etter grøft takket være en uskikket leder og den overmåte konservative administrasjonen han er overhode for.

Er Obama messias? Neppe.
At han er intelligent, en politisk begavelse og et retorisk geni er det derimot ingen tvil om. Er han muslim, terrorist, eller kommunist (eller sosialist, siden man på den andre siden av atlanteren ikke vet forskjellen)? Nei. Det er paniske angrep fra republikanere, som kom i form av verbale dødskramper da det gikk opp for dem at de ville tape valget.
På samme måte som republikanerne stadig vekk vil legge skylden for noe de åpenbart forårsaket selv på demokratene, tar det ikke lang tid før de tyr til samme fryktspredningsstrategier som har preget politikken deres de siste åtte årene - man kan jo forstå at de fortsetter å prøve, det har jo virket strålende så langt.

Store deler av befolkningen har ingen betenkeligheter med å bli til Øst-Tyskland for å ivareta deres egen sikkerhet. Den samme sikkerheten de mener at de selv ivaretar ved å fylle skapene sine med skarpladde våpen, for så å argumentere i to forskjellige retninger samtidig:
1. Staten vet hva som er best, derfor godtar vi at våre demokratiske rettigheter innskrenkes.
2. Man kan ikke stole på staten, og det var derfor våre landsfadere gav oss retten til å bære våpen slik at vi kunne gjennomføre en væpnet revolusjon når det ble nødvendig.

????

Våpnene er såpass inngrodd i kulturen at man neppe blir kvitt dem på en presidentperiode, men frykt blant befolkningen som politisk maktmiddel er forhåpentligvis med Barack Obama et tilbakelagt kapittel i USAs historie - han har et uttalt mål om å benytte seg av andre midler i sin ledelse og politikk.

Det samme kan en selvsagt også håpe om Reagan/Tatcher-økonomien, nå som kapitalistboblen tross alt har eksplodert, og Obama har en plan for gjenopprettning som minner til forveksling om det som skjedde etter depresjonen på 30-tallet - staten skaper jobber gjennom offentlige prosjekter for å utbedre bl.a. infrastruktur, og lønnet arbeid gir forbrukerne muligheter til å være forbrukere igjen - vips, så kan industrien begynne å produsere og forretningene gå tilbake til å drive forretningsvirksomhet igjen, og verden er reddet igjen. Det har virket før. USA som sosialdemokrati er en smule utopisk, men de har nå sjansen til å rydde opp i de økonomiske kastene sine og knekke legemiddelfirma og forsikringsselskap som skor seg på andres elende. "Socialized medicine" er fremdeles et skjellsord - men jeg tviler ærlig talt på om de vil fortsette å skjelve av frykt i det øyeblikket de oppdager at socialized medicine i praksis ikke betyr annet enn at er garantert en helseforsikring - uten å være avhengig av arbeidsgivers nåde eller en solid privatøkonomi.

Til alle som mener at Obama bare preker om "forandring og håp" uten å ha noen politisk plan bak det hele: At du er for lat eller kunnskapsløs til å finne noe, betyr ikke at det ikke eksisterer.