338 - 140

Jeg innrømmer det - jeg vil gjerne være glad i USA. Det er bare litt vanskelig når landet vanskjøttes og kjøres på trynet ned i grøft etter grøft takket være en uskikket leder og den overmåte konservative administrasjonen han er overhode for.

Er Obama messias? Neppe.
At han er intelligent, en politisk begavelse og et retorisk geni er det derimot ingen tvil om. Er han muslim, terrorist, eller kommunist (eller sosialist, siden man på den andre siden av atlanteren ikke vet forskjellen)? Nei. Det er paniske angrep fra republikanere, som kom i form av verbale dødskramper da det gikk opp for dem at de ville tape valget.
På samme måte som republikanerne stadig vekk vil legge skylden for noe de åpenbart forårsaket selv på demokratene, tar det ikke lang tid før de tyr til samme fryktspredningsstrategier som har preget politikken deres de siste åtte årene - man kan jo forstå at de fortsetter å prøve, det har jo virket strålende så langt.

Store deler av befolkningen har ingen betenkeligheter med å bli til Øst-Tyskland for å ivareta deres egen sikkerhet. Den samme sikkerheten de mener at de selv ivaretar ved å fylle skapene sine med skarpladde våpen, for så å argumentere i to forskjellige retninger samtidig:
1. Staten vet hva som er best, derfor godtar vi at våre demokratiske rettigheter innskrenkes.
2. Man kan ikke stole på staten, og det var derfor våre landsfadere gav oss retten til å bære våpen slik at vi kunne gjennomføre en væpnet revolusjon når det ble nødvendig.

????

Våpnene er såpass inngrodd i kulturen at man neppe blir kvitt dem på en presidentperiode, men frykt blant befolkningen som politisk maktmiddel er forhåpentligvis med Barack Obama et tilbakelagt kapittel i USAs historie - han har et uttalt mål om å benytte seg av andre midler i sin ledelse og politikk.

Det samme kan en selvsagt også håpe om Reagan/Tatcher-økonomien, nå som kapitalistboblen tross alt har eksplodert, og Obama har en plan for gjenopprettning som minner til forveksling om det som skjedde etter depresjonen på 30-tallet - staten skaper jobber gjennom offentlige prosjekter for å utbedre bl.a. infrastruktur, og lønnet arbeid gir forbrukerne muligheter til å være forbrukere igjen - vips, så kan industrien begynne å produsere og forretningene gå tilbake til å drive forretningsvirksomhet igjen, og verden er reddet igjen. Det har virket før. USA som sosialdemokrati er en smule utopisk, men de har nå sjansen til å rydde opp i de økonomiske kastene sine og knekke legemiddelfirma og forsikringsselskap som skor seg på andres elende. "Socialized medicine" er fremdeles et skjellsord - men jeg tviler ærlig talt på om de vil fortsette å skjelve av frykt i det øyeblikket de oppdager at socialized medicine i praksis ikke betyr annet enn at er garantert en helseforsikring - uten å være avhengig av arbeidsgivers nåde eller en solid privatøkonomi.

Til alle som mener at Obama bare preker om "forandring og håp" uten å ha noen politisk plan bak det hele: At du er for lat eller kunnskapsløs til å finne noe, betyr ikke at det ikke eksisterer.

Vi får det vi fortjener

Vi får de folkevalgte vi fortjener


Hvordan er det i det hele tatt mulig å bruke flerfoldige tusen kroner på Å RINGE TIL ANGIVELIG SYNSKE PERSONER? Jeg laster selvsagt ikke telesigøynerne som utvilsomt leser høyt fra krystallkulen live over telefon - kan man egentlig sies å være moralsk uansvarlig når alt man gjør er å utnytte idioter av slaget som hopper opp og ned mens de venter spent på neste nigeriabrev? På denne måten forblir iallefall midlene i den nasjonale økonomien.
At frk. Khan så velger å fare med usannheter om sitt forhold til spåkjerringer slår meg som enda mindre gjennomtenkt - har vi ikke fått grundig demonstrert nå, gjennom saker som involverer franskmenn/kvinner fra UDi og utleide stabbur i gokk, at dersom den kvasikulørte siklepressen på østlandet representert ved VG og Dagblaget vil avsløre et eller annet om en eller annen, så klarer de til syvende og sist det? Dersom Saera Khan virkelig har såpass tiltro til disse svindlerne at hun bruker et femsifret beløp på å prate med dem, må hun ha blitt umåtelig skuffet da hun omsider forstod at Klarsynte Klaus hadde glemt å tipse henne om at karrieren hennes kom til å fordunste over natten dersom hun fortsatte å benytte seg av deres tjenester.

Vi får den økonomien vi fortjener


Nå har vi prøvd markedsliberalisme, og Island synker - sammen med USA. Skal du fremdeles stemme FrP?


Vi får de spillene vi fortjener


Spore er et moderne makkverk av et spill. I 2007 var Spore et dypt, komplisert, engasjerende og innovativt spill med så stor spennvidde at det var vanskelig å begripe. I 2008 er Spore en samling flash-spill som finnes i langt bedre utgaver hver for seg, med noen kunstig begrensede skapelsesmotorer slengt med på toppen.
Spore er delt opp i et par minispill:

1. Spis fiskene som er mindre enn deg, unngå å bli spist av dem som er større enn deg. Som sett i et utall flash-spill.

2. Drep andre dyr, eller syng til andre dyr og bli venner. Kontrollsystem og gameplay minner om et primitivt MMO, bortsett fra at man er helt alene, og at det er gørrkjedelig.

3. Drep andre stammer, eller bli venner med andre stammer. Litt som gamle gude-RTS-er av typen Populous, bare mye mindre komplekst enn spill som ble utgitt på 80-tallet.

4. Drep, konverter eller kjøp andre nasjoners byer med fly, båter eller biler. Hvilken metode du velger betyr ingenting. Litt som Empire Earth i de siste par fasene, bortsett fra at det er ikke noen strategi involvert, bare å spamme kjøretøyer og zerge i vei.

5. Dra ut i rommet og ignorer alt som muligens er der ute, fordi rompirater angriper hjemplaneten din hvert 3. minutt, uansett hva du ellers foretar deg, og til tross for at disse tar 10 sekunder og ett velplassert skudd å bli kvitt, er fullstendig umulig for de automatiserte forsvarsverkene på planeten å hanskes med.

Innimellom får du lov til å bygge ting, noe som er morsomt i begynnelsen - helt til du krasjer med en tingest kalt Complexity Meter, som egentlig bare er en cockblock som skal hindre deg i å lage morsomme dyr, ved å begrense antall deler. Videre oppdager du også at normale anatomiske forutsetninger ikke har så mye med saken å gjøre - et rombeformet kreatur med ett bein vil alltid være mye raskere enn et strømlinjeformet monstrum med tre par hestebein - så lenge førstnevntes bein koster mer penger (eller, uh, DNA) å kjøpe (uh, utvikle).

I tillegg kommer ZE THIRD REICH DRM - også kjent som SecuROM, kopibeskyttelsen fra helvete, som ikke bare benytter seg av rootkit-teknologi for å rote med PC-en din, men også begrenser antallet installasjoner av spillet på tvers av alle PC-er til tre. Du får selvsagt ikke en installasjon tilbake dersom du avinstallerer spillet, og bruker du mer enn tre (senere økt til hele fem!) installasjoner, må du ringe EA og allernådigst be om å få lov til å installere en gang til. Da krever de selvsagt at du tar bilde av kvitteringen, spillesken, baksiden av manualen slik at du får med product key-en, og at du pantsetter 28% av sjelen din. Fordi du er selvsagt en pirat.

Protip: Kopisperren virker ikke. Spore var ikke noe unntak. 24 timer etter release fløt bukten og andre frihavner over av frigjorte utgaver av Spore. Om man nå var en Spore-pirat, hvorfor i frelseren jesu kristi navn skulle man ringe EA for å få hjelp til å omgå kopisperren? Piratutgavene er allerede kvitt begrensningen, det er ikke de som kommer til å ringe brukerstøtten til EA om noen måneder og lure på hvorfor spillet forteller dem at de er en dirty pirate i det de forsøker å installere for sjette gang.

Med spill som Mass Effect er man gjerne villige til å se forbi DRM-tøvet, fordi spillet er såpass interessant som det nå er. Med Spore er dette ikke tilfellet. Gjør verden en tjeneste, og kjøp for alt i verden ikke Spore. Hvis du absolutt må prøve det, last ned ulovlig. Da får du det ikke bare gratis, du får også et bedre produkt, fullstendig uten begrensninger fra Obersturmführer EA.


Vi får den sikkerheten vi fortjener

I've had some time to think and rest, so I'm going to put my thoughts down in writing now.

As some of you are aware, I am not at Blizzcon. Indeed, I am not even in the United States. Something dreadful happened, and I'd like to make sure you know the state of play.

Since June last year, I have been entering and leaving the US under their Visa Waiver program. The idea is that citizens of certain, trusted countries can enter the US without a visa, as long as they comply with certain rules and regs. Those rules and regs are not particularly well documented, but the basic gist of it is 'don't work, don't commit crime, leave before the 90 days is up'. In April, we started our application for the K3 spousal visa, which grants permanent residence. We heard nothing back, indeed from what we've been able to determine, the application hasn't even started. It may not have reached them, it may indeed have been rejected out of hand because there was a vague rule 'somewhere' that says you can't apply while the alien (that's me) is in the United States. One way or the other though, it didn't get processed.

As of October 8th, I fly back from Heathrow to LAX, to enter the US for the purpose of Blizzcon, and then to go and stay with Gen (my wife) until hopefully, the K3 had made some progress. If not, it was my intention to leave before those 90 days were up, go back home, get some work in England and apply for the B2, a stop-gap measure for visitors, which allows you to change status while on it. The Visa waiver program is becoming application-only in January anyway, so I didn't anticipate this would be an issue. I was wrong.

I was detained at LAX because I was 'inadmissable for entry'. Despite my every effort to be honest and truthful, and explain my situation at home, they would not listen (they being Homeland security). I explained to them that I was looking after our 5 year old son. I explained to them that Gen's work was trying to force her to work nights and if that happened, someone would have to be at home to look after Orion. I explained to them that we had been acting in good faith, had received advice from 2 seperate, authoratative sources (homeland security and the USCIS) that it would be ok for me to enter under Visa waiver on this occassion. I explained to them that to the best of our knowledge, the K3 application had been submitted in April. I explained to them that I was attending a convention on invitation. I explained to them that I had not been working, my wife had been supporting the family, and that were I not there, and she was forced to work nights, she could lose her job.

They didn't care.

They seemed determined from the outset to treat me like a criminal, and so they did, accusing me to my face of lying, claiming I had entered the US at one point through Mexico (this never happened) and all manner of other ridiculous things. I was judged 'inadmissable' to the United States and kept in custody to be deported the following day. For most of the time, I was kept in a secure room in their office without access to my luggage or a phone. I was then taken in an armoured van to a detention center, had all my personal effects taken away, including my shoe-laces of all things, and put in a cold cell, consisting of little more than a cold metal bench and a bank of very bright lights. I was supposed to 'sleep' there, but that didn't happen, how could it? It was freezing cold and unbearably bright. There was no indication of time anywhere, it was 9 hours of haze.. I don't remember much from then. When I was removed from the cell I was taken back to another armoured van, hands behind my back and driven back to the airport where I was escorted under armed guard, back to the Homeland security office. It was at this point that I demanded to speak to the British Consulat, who had been working to resolve the situation. I was able to speak to my parents, and to a Consulsar officer for advice, but at 18:00 PST that day, was removed from the United States, along with the majority of the Blizzcon equipment that I had been transporting with me. I tried to leave the suitcase for pickup, they refused to help me. By the time I got on the plane I had not slept in over 48 hours.

So riddle me this, why is it that in a country where 100s of illegal immigrants come in every day, work, claim benefits, commit crimes, does the one guy who's trying to do it all above board, get shot down? What was my motivation for entering the States? To be a father to a child who needed one, and a husband to a wife who needed one. What was my crime? Apparently trying to do that in THEIR country. The US immigration system is obtuse, incomprehensible and broken. It gives conflicted advice at every turn, changes it's mind whenever it feels like it and invests complete executive power in small men with guns. Their supposed discretion for individual circumstances ends up being turned against those who tried to do things the right way, but were held up by ridiculous procedures and ill-documented laws and regulations. Speaking from a legal perspective, the immigration procedures are obtuse and filled with double-speak and vague definitions. It's nigh on impossible to know what you're supposed to do. 2 seperate sources told me it would be ok to enter the US, but it was not. What was I supposed to?

Kilde: WoW Radio

Here's some Benjamin Franklin for you:

""Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both."

Øvrige kommentarer er overflødige.

KrF liker ikke Age of Conan

Gamle menn har meninger - noe Dagbladet også har oppdaget. Jeg regner med gamer.no finner ut av det snart.

Cuntpaste av originalartikkelen fra Agderposten:

Tordner mot volds-spill

Et makkverk, kaller fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa (KrF) det norskproduserte dataspillet Age of Conan. Utspillet møter reaksjoner.

Det er særlig de gode anmeldelsene av dataspillet, blant annet i Dagbladet, som får fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa til å reagere:

«Det forundrer meg at anmeldere, TV og aviser kan uttale seg om dette som en stor og positiv kulturbegivenhet. Jeg vil kalle det et makkverk som river i stykker vår kultur,» skriver han., etter å ha beskrevet volden i spillet:

«Det er stor sannsynlighet for at en annen spiller med nykvesset kniv allerede har siktet seg inn på ryggen din. (...) Kommer en annen spiller i din vei, dreper du denne i samme slengen.»
«Age of Conan», produsert av norske Funcom, har fått god mottakelse siden lanseringen tidligere i år, og flere hundre tusen har tatt i bruk spillet.

Oddvar Skaiaa er ikke en av dem. Han uttrykte derimot sin motstand mot spillet i et leserinnlegg i går og beklaget at lokale krefter har vært med på å utvikle spillet. «Tenk om de heller kunne brukt sin kreativitet på noe positivt og byggende,» skrev han.

Tror folk tar skade
– Jeg har ikke sett spillet selv, men de viste små glimt på TV. Minst ti mennesker ble halshogd, og blodet skvatt. Et slikt spill oppmuntrer til vold og river ned vårt kulturgrunnlag, sier Oddvar Skaiaa til Agderposten.
– Tror du folk vil ta skade av å spille «Age of Conan»?
– Det tror jeg faktisk, for du blir påvirket av det du sitter med i timevis. Du fyller deg selv med inntrykk og en måte å tenke og reagere på, som noen mennesker lett vil overføre til virkeligheten. Snart går det jo ikke en dag uten at vi leser om drap i vårt eget land.
– Vil ikke folk klare å skille spillverdenen fra virkeligheten?
– Jo, mange vil det, men noen vil det kanskje ikke. Uansett er slike spill med på å forflate oss og måten vi snakker på: «Hvor mange fikk du drept i dag?»

Råere enn på film
Oddvar Skaiaa innrømmer å ha tilnærmet ingen kjennskap til dataspill selv, men sier han har snakket med mange om dette.
Han har blitt spesielt betenkt over å høre at voksne menn er i hovedmålgruppa.
– Hva er forskjellen på dette spillet og filmer med voldelig innhold?
– Filmer ville aldri vist noe i nærheten av dette som vises i «Age of Conan». Når det vises mord eller noe slikt i en film, er hovedinnholdet i filmen som regel oppklaringen. I dataspillet er det et annet, negativt og råere fokus.

Positiv medieomtale
I sitt leserinnlegg kommenterer Skaiaa både spillet, produsentene og medieomtalen. Hva synes fylkespolitikeren er verst?

– Uten spillet hadde det selvsagt ikke vært noen medieomtale heller, men jeg ble forskrekket over den ensidige omtalen både i tv, Dagbladet og lokalt. Ikke med én setning nevner de at det er vel mye av det rå.
Dagbladet stiller «Age of Conan» som kulturhøydepunkt på linje med A-ha og OL på Lillehammer.

Forberedt på debatt
I Adresseavisen fikk spillet terningkast seks, og anmelderen skrev at det «er skamløst tilfredsstillende opplevelse direkte fra start».
VG ga en sekser til det de kaller et «blodig mesterverk», og bak Aftenpostens femmer ligger vurderinger som at grafikken slår «World of Warcraft».
Nå er fylkespolitikeren forberedt på motreaksjoner fra dataspillentusiastene.

– Reaksjonene kommer sikkert, og de skal jeg gjerne ta, for dette synes jeg var lavmål. Jeg skal stå opp og forsvare meg, sier han.

I tillegg har Dagbladet fisket ut noen gullkorn fra kristenmunn:

1.

- Vi har et kristent kulturgrunnlag, som sier at vi ikke skal drepe i hytt og gevær. Det er regler for dette. I «Conan» er det imidlertid vold og slakting som er poenget. Da blir det feil å omtale dette som en kulturhistorisk begivenhet for Norge. «Conan» er ikke noe å være stolt av, sier han til Dagbladet.no.

2.

Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad (KrF) støtter partikollegaens utspill, men vil ikke selv gå inn på karakteristikker av «Age of Conan».
- Bakgrunnen for at vi er tilbakeholdne med å kommentere enkeltspill, er at det ofte bare fører til at de selger enda mer og får mer oppmerksomhet, sier hun til Dagbladet.no.
Molvær Grimstad - som er leder i Familie- og kulturkomiteen - legger imidlertid ikke skjul på at hun mener Medietilsynet er for liberale.
- Om det kommer et grasrotopprør mot voldelige spill, er det ingenting som er bedre enn det, sier Molvær Grimstad.

Særlig tankegangen "- Vi har et kristent kulturgrunnlag, som sier at vi ikke skal drepe i hytt og gevær." fremkaller megen munterhet hos undertegnede. Det er vel akkurat det å drepe i hytt og vær (det er den faktiske ordlyden i uttrykket, btw) organiserte, monoteistiske religioner er kjente for.

Ellers - KrF venter på et grasrotopprør mot voldelige spill. Dette føyer seg, så vidt jeg kan se, pent inn i rekken av andre, veldig lite sannsynlige ting de har ventet på i ganske lang tid, og fremdeles venter på. Dommedag, for eksempel.
Likevel, hun fortjener et klapp på hodet for å endelig ha oppfattet at å gå ut i media og fortelle gud og hvermann at et bestemt spill er djevelens verk etc. ikke fører til noe annet enn økte salgstall nettopp for dette spillet. Om ikke annet, så bare for å irritere salmerytterne.

Jeg kommer sikker til å forkynne min mening om Age of Conan når jeg har spilt det litt mer.

En feminists idealsamfunn

Hadde vært greiest om vi bare var tvekjønnede alle sammen, liksom.

Hele teksten er så absurd at å kommentere blir overflødig. Det er meg et mysterium at noen virkelig kan ha det sånn med seg selv - penis envy taken to the next level, eller hva det nå er som forårsaker galskapen.

Jeg vet jeg at jeg iallefall har noen kvinnelige lesere. Jeg spør:

- Har dere egentlig lyst til å la alt hår vokse til dere ser ut som en yeti, men lar være fordi dere foretrekker å være konforme, og leve opp til forventningene i et patriarkalsk samfunn?

- Hater dere egentlig BH-ene?

- ... Hater dere egentlig alle klærne vi mannfolk tvinger dere til å gå med?

- Tror dere virkelig at alle med et y-kromosom er latente voldtektsmenn som bare venter på den rette anledningen for å kaste seg over dere?

Unge Venstre

Long story short - Unge Venstre har wallpapers:




Jeg har photoshop:

Marianne Bergvall Redux

HUN LEVER FREMDELES.

Faktisk dukker hun opp på side 5 (1. del) i dagens (21.04.) BT, samt på teh interblags med en lengre utlegning.
Og hun har nå bestemt seg for at hun er en varsler. Dette er selvsagt et ærlig forsøk på å framstille seg selv som den evige martyr; hundset av stat, og kommune, elever og fanden og hans oldemor. Problemet er bare at det ikke virker, og at det er veldig lett å gjennomskue.

BT viser igjen at de har solide rutiner for kildekritikk, vinkling, og det å presentere begge sider av en sak er fullstendig talentløse og åpenbart agendadrevne. Jeg foreslår at man sender mailer til den ansvarlige journalisten - Kjersti Mjør - og informerer henne om sakens fakta: kjersti.mjor@bt.no

Alt det andre som står i nettartikkelen om trakassering og qq er imøtegått både en og to ganger tidligere - konferer tidligere (og pertentlig arkiverte) blogginnlegg fra meg og en medinnvåner i ghettoen.


UPDATE

I tråd med nyhetsmedienes gjennomgående ensidighet og mangel på nyanser, har det nå reist seg en bande med uvitende og ukritiske mediekonsumenter som i god tro vil forsvare demokratiet og skolen (og Bergvall) for great justice and the emperor, fordi de fremdeles tror på historiene om at "hun ble oppsagt fordi hun ikke lot elevene spille spill i timene". Dette hendelsesforløpet er, til orientering, fri fantasi fra BAs side.

Ellers er følgende sitat av interesse:

"Advokat Trond Hatland, som representerer fylkeskommunen, vil bruke nettsjiikane om den tidligere læreren som bevis på at hun var en dårlig lærer, skriver BA."

Oshi-
Jeg forutser mye drama for undertegnede, Marte og Silje.

Vi venter i spenning. Eller. Jeg gjør, iallefall.


UPDATE II

MER OPPMERKSOMHET!
Denne gangen er det Berit Kvalheim (berit.kvalheim@bt.no) som ytrer sin støtte:

"- En ren hevnaksjon, mener hun.

Story at 11: Hele verden, inkludert Vatikanet, konspirerer mot Marianne Bergvall.

Siden sist har:
- Linndyret våknet
- Eline (!) sendt meg mail. Aww.
- Marte vunnet paralympics.

Noen var også så vennlige å minne meg på følgende sitat:

"Men han fremstår som den som virkelig hater meg. Hans blogger har gjort uopprettelig skade, ved at de sirkulerte blant elevene på Laksevåg før det var gått to uker etter skolestart. Elever på Laksevåg har memorert uttalelser han kommer med, og servert det til meg i klasserommet. Andre har hentet sitater fra Are og lagt ut på sine egne blogger. Det har vært ufattelig mye styr på Laksevåg på grunn av ryktespredning og spekulasjoner etter Are sine utgytelser. Jeg går ut fra at fylket vil bruke ham som sannhetsvitne for hvor dårlig lærer jeg har vært. Det var jo også han som var pådriver, eller i alle fall veldig velvillig hjelper, da fylket ba elevene gå på biblioteket i fjor."

En skulle tro jeg var rene enmannsgeriljaen. På den annen side, jeg er jo en særs umenneskelig og arrogant elitist, så det skulle da bare mangle at jeg var i stand til great feats of internet heroism.


UPDATE III


The MSM ser ut til å ha mistet litt interessen for Bergvall-saken, så den har i siste halvdel av uken blitt henvist til papirutgaven av BT.

Torsdag, 24.04, rapporterte de om vitnene som Bergvall hadde vist fram på onsdag, hvor det ut i fra de mange høytflyvende lovordene høres ut som om Fløysand fikk eksponere seg fritt. Fredag var det fylkeskommunens vitner som fikk sine 15 linjer, hvor BT prøvde så godt de kunne å bagatellisere vitneutsagnene som støttet fylkeskommunen.

Dommen faller visstnok i midten av Mai, og i mellomtiden venter verden i spenning.

Samtidig fant noen det for godt å avlyse paralympics. Heldigvis tok jeg vare på det! Dermed har jeg den ære å presentere et knippe lettmanipulerte kvinnemennesker til allmenn forlystelse.

"Are you the Sword of the Morning now?" the girl asked furtively.
"Men call me Darkstar Hanne Lichthammer, and I am of the Night Google.

... Velkom zu ze reich."


UPDATE IV


Jeg er litt lei av å skrive om dette nå.



DO YOU SEE NOW, AL-TAÏR, MY SON?

Oppsummeringspost inbound.

I) Lord of the Rings Online.
Jeg skylder på Elisabeth.
Bilder kommer senere. Det er veldig pent med dyr hardware og DX10. Ellers er det en WoW-klone jeg spiller mens jeg venter på Age of Conan. Det blir også litt ufrivillig (og sikkert veldig barnslig) humor på grunn av måten de beskriver karakterne på: Spiller man som menneske blir man kalt MAN eller WOMAN, avhengig av kjønn. Derfor blir gubben min kalt "level xx MAN HUNTER".

II) Kane and Lynch: Dead Men.
Hva var det som gikk av den samlede anmelderstanden da de skulle prøve dette spillet? Jeg undres. Jeg kjøpte nemlig spillet på Steam for ca ingenting, etter å ha prøvd en demo som gav mersmak. Det er jo god underholdning! Film-aktig action med en av de mest originale antihelt-protagonistduoene jeg har vært borti i den senere tid. Greit, det virker som om det har litt problemer med ytelsen her og der, og kontrollen kan være litt kranglete (og ikke minst er Havana-området sannsynligvis laget utelukkende for å irritere meg) - men selv ikke alt dette tilsammen rettferdiggjør nesten-slakten som ble skjebnen til K&L så og si overalt.

III) Celtic Metal. Roar etc. Og Flogging Molly. Og pirater.
Piratene først: Alestorm er skotter med en forkjærlighet for havet, plyndring, og battle/power-metal.
Flogging Molly har omsider rotet seg til å gi ut Float.
Til sist har jeg oppdaget to nye band som plutselig viste seg å være relevant to my internets: Eluveitie og Cruachan - sistnevntes myspace lider dessverre av en akutt mangel på gode sanger.

IV) Annonseringer med høy zamg-faktor samt tilhørende spekulasjoner.
Eidos Montreal er et forholdsvis nytt understudio finansiert av Eidos. Hvis jeg hadde vært dem, hadde jeg nok befunnet meg gråtende i fosterstilling som et resultat av ganske tung prestasjonsangst akkurat nå - de har nemlig allerede fått i oppdrag å lage en oppfølger til Deus Ex. Dette blir altså Deus Ex 3, og mange lever i håpet om at DE3 skal nå opp til de høyder Deus Ex 2 ikke helt klarte.
Som om ikke dette var nok, er det nå rikelig med indisier som tyder på at de holder på med neste kapittel i Thief-serien.
Når du har som oppgave å blåse liv i to franchiser - som hver for seg har en fanbase som er omtrent like rabiat og lojal som Fallout-gjengen (disse har allerede bestemt seg for at Bethesda kommer til å tryne spektakulært med Fallout 3) - er det best å trå varsomt. Jeg tillater meg forsiktig optimisme.

V) Kjerringen på toppen av siden.
La det bare være sagt at hennes modertrumpeter neppe fungerer like godt som de engang gjorde.

VI) Sinte amerikanere.
Absolut reklamerer i Mexico, og amerikanerne blir fryktelig indignerte og grinete. Få med deg kommentarene for many lulz: Michelle Malkin.

Bonusinformasjon:
Jeg fornyet passet mitt i går - og tror du ikke kjerringen bak disken presterte å glemme å be meg om et eller annet som åpenbart var vitalt for passets umiddelbare framtid? Nå må jeg ned der igjen. Kjenner jeg dem rett, må jeg sikkert stå i kø på nytt også.

Pimping III

Det er en stund siden jeg har tatt på meg rollen som markedsfører, men det er nå igjen på tide å ta del i skamløs pimping av noe som fortjener oppmerksomhet.

Denne gangen er det verken spill eller musikk som er stikkordet, det er litteratur. Jeg leser nemlig bøker også. I den senere tid har jeg lest noen bøker hvor forfatteren tar alt som er kjent og kjært i fantasyserier, og røsker det opp med roten.

Navnet på serien, som etter planen kommer til å bestå av 7 (økt fra 6) bøker, er A Song of Ice and Fire. Frykt ikke, den foregår ikke på rim eller i verseform.
Av ukjente årsaker har ingen norske forlag tatt det på seg å oversette og gi ut disse bøkene, så de må leses på engelsk. Nå er jeg av den typen som foretrekker å lese bøker på originalspråket (så sant jeg behersker det), men her har du altså ikke noe valg. Siden du finner bøkene i "Engelsk Fantasy/Sci-fi"-seksjonen, koster de rundt en hundrelapp hver. Det er billig, tatt i betraktning av at hver bok gjennomsnittlig består av 800 sider.
Den første boken i serien heter A Game of Thrones, og burde være tilgjengelig både her og der. Den kom nemlig ut for første gang i 1996. Sånn sett henger jeg kanskje litt etter, men tatt i betraktning av at George R. R. Martin (GRRM) ikke har kommet lenger enn til å få utgitt bok fire per i dag, henger jeg ikke så fryktelig langt etter. Bok fem skal etter planen utgis på høsten i år.

Det GRRM gjør er ganske uhørt i fantasysjangeren - han har komplekse karakterer i en verden full av forskjellige grupper og individer som er ute etter en av to ting ting: Makt. Eller penger. Gjerne begge deler. Dette er ting man i et middelaldersamfunn som ikke rosemales tilegner seg på forskjellige måter: Et bryllup kan være like effektivt som en krig på grunn av alliansemulighetene. Lojalitet og ære er løse begreper - det er en grunn til at kirkegårdene i Westeros er fulle av gode, lojale, og ærefulle menn. Andre typiske fantasyelementer - fantastiske vesener og magi er fremdeles en faktor, men de er tonet kraftig ned, og den obligatoriske kampen mot en altomfattende ondskap som truer med å sluke verden/dekke verden i skygge for alltid/et eller annet dunkelt dommedagsscenario er langt i fra så oppe i dagen som normen er i fantasy, i den grad det i det hele tatt er tilstede. Fokuset i serien er først og fremst på mellommenneskelige forhold.
Og slik ødelegges alle illusjonene dine om faste sjangeroppskrifter i løpet av den første boken.

Ting går overhodet ikke slik som du mener de åpenbart burde gå. De feile folkene dør, og urettferdigheten i det hele er irriterende realistisk.
Nettopp derfor har mannen revolusjonert hele sjangeren. Poetisk rettferdighet, de godes rettmessige seier over de onde, og skjebnens søte ironi er alle grimt fraværende. I tillegg tegnes det typiske middelaldersamfunnet som langt mindre sjarmerende og koselig (våger jeg si realistisk?) enn det fremstilles i andre verk. Ringenes Herre / Tidshjulet-verdenen blir den liksomverdenen som finnes i sangene folket i A Song of Ice and Fire synger. Den verdenen de selv lever i er full av død, krig, forræderi, adel som styrer småfolket med jernhånd, voldtekter, uekte barn uten rettigheter, arrangerte ekteskap, horer, religioner i konflikt, slaver og brutaliteter. Likevel er verdenen akkurat passe magisk, inneholder et godt knippe med uløste mysterier som leseren kan undres over, og har en rik historie (som også lider litt under in-universe historieforfalskning - de lærde er ikke perfekte her heller). Detaljrikdommen er overveldende; Tolkien har ingenting på GRRM når det gjelder kreativitet, bare på filologi - GRRM har ikke funnet opp tre-fire komplette språk for universet sitt.

Her kan du slutte å lese hvis du ikke vil ha noen introduksjon til historien i det hele tatt. Det som følger er i grunn en utvidet utgave av introduksjonsteksten bakpå den første boken.

Historien utspiller seg i en forholdsvis original fantasyverden, hvor årstidene grovt sett deles i to - sommer og vinter - med høst og vår som buffersoner innimellom. Dette fordi vintre og somre hver kan vare så lenge som 20-30 år, mens vår og høst er mye kortere. I det vi entrer historien, nærmer man seg slutten på en ualminnelig lang sommer - og det sies at etter en lang sommer, følger en enda lengre vinter. Det finnes minst to store kontinenter, muligens tre, men brorparten av historien foregår på den vestlige landmassen, Westeros, som er dominert av en typisk europeisk middelalderkultur. Helt nord på dette kontinentet står det en gigantisk vegg av stein og is, 200 meter høy og nærmere 500 kilometer lang, fra fjellkjedene i vest til havet i øst, som blokkerer all adkomst nordfra veggen. Veggen har stått der i 8000 år, men få husker hvorfor den egentlig ble bygget. Det virker litt overkill med en såpass massiv vegg for noen spredte bander med villmenn som trekker sørover for å plyndre nå og da. Litt lenger sør ligger nordens hovedstad, Winterfell, hvor Eddard Stark - Lord of Winterfell and Warden of the North - holder hus, sammen med kone og unger.

Det er femten år siden Eddard Stark og hans venn Robert Baratheon gjorde opprør mot den sittende kongen*, som kort fortalt var spinne gal mot slutten av sin tid på tronen. Dynastiet han tilhørte regjerte i 300 år, fra de gikk i land på strendene i øst og la landet under seg ridende på nå utdødde drager, frem til Aerys - og så nær som alle hans potensielle arvinger - ble drept etter at han tapte borgerkrigen som delte kongeriket i to, før det ble samlet igjen under Robert Baratheon den første. Nå avlegger den nye kongen Eddard en kongelig visitt for å gi ham et oppdrag han vet utmerket godt at Eddard vil hate, men godta.

I den første boken introduseres vi for historien bl.a. gjennom øynene til forskjellige blad Stark.
Synsvinkelen skifter for hvert kapittel, og man ser ting fra synsvinkelen til Eddard, hans kone Catelyn, og noen av barna hans: Sansa, en til tider fryktelig irriterende "flink pike", som er flink til å brodere, liker pene kjoler, og drømmer om å gifte seg med en gallant ridder av den typen hun hører om i historiene. I tillegg ser hun ut som sin mor - høy for sine 11-12 år, klassisk pen med høye kinnbein, og tykt, rødbrunt hår. Man er også innom Arya, Sansas rake motsetning på de fleste punkter. Hun har det samme lange, reserverte ansiktet som sin far - og er i en alder av 8-9 år ikke særlig pen å se på. I tillegg er hun fryktelig dårlig til å brodere, og deler ikke sin søsters fascinasjon for ridderhistorier. Hun foretrekker å bruke et sverd selv. Bran, rundt 6 år gammel da historien starter, er ikke gammel nok til å dele bekymringene til sine eldre søsken, og er stort sett fornøyd med å klatre rundt i Winterfell - fram til han uforvarende ser noe han ikke burde ha sett, som kan kaste hele kongeriket ut i nok en borgerkrig. Jon Snow, 14 år gammel ved seriens start, er tilsynelatende Eddards uekte sønn - hans eneste sådan (til sammenlikning har hans venn Robert rundt 16), som til Catelyns - og Sansas, siden han minner henne om Arya - store ergrelse har vokst opp i Winterfell som en av dem, om enn litt på siden av de ektefødte barna.

På den andre siden av sjøen lever de to gjenlevende medlemmene av dynastiet som mistet kongemakten for femten år siden i eksil, og den hevntørste, unge mannen med tilnavnet The Beggar King har vokst seg gammel nok til å iverksette sine egne planer - som på kort sikt omfatter å gifte bort sin 13 år gamle søster i bytte for en hær.

Omtrent slik står brikkene da spillet begynner.

* Dette opprøret og den påfølgende krigen har en veldig interessant historie, og ikke minst - en veldig interessant bakgrunn. Men det skriver jeg ikke om her, da det innebærer litt for mye spoilurz. Jeg kan heller dedikere en post på et senere tidspunkt til teorier om både det ene og det andre, beregnet på de av oss som har lest til og med bok fire - A Feast for Crows.

I ettertid har jeg oppdaget rent forskrekkelige mengder skrivefeil i denne posten. Jeg holder visst på å bli senil.

This just out

Homofile er nå også mennesker, for det sier Anniken Huitfeldt.


PS. Hvis noen lurer på hva som foregår med tittelen og undertittelen her, så er det en referanse til en sentral episode i en veldig morsom myte: The Epic of Gilgamesh (sumererne skrev den neppe på engelsk). Kort fortalt: Gilgamesh er en veldig mandig mann. Han er også konge i Sumer/Babylon. På et eller annet tidspunkt snubler han over Ishtar, som bl.a. er gudinnen for seksuell utfoldelse og tilhørende herligheter. Hun synes Gilgamesh er quite the hunk, og prøver så godt hun kan å komme i buksene på fyren. Han avviser henne, hovedsaklig på bakgrunn av hvordan hun har behandlet sine tidligere elskere, og flesker samtidig til med noen fornærmelser som ikke faller i god jord hos damen. Ishtar blir veldig irritert, og ber sin far om å sende en gigantisk okse* fra himmelen for å ødelegge Uruk, byen til Gilgamesh. Faren hennes, Anu, vil ikke. Ishtar slår seg vrang og truer med å vekke de døde til live, noe som skremmer Anu såpass at han sender avgårde oksen, som rekker å forårsake ødeleggelse både her og der før Gilgamesh og hans venn Enkidu dreper den. Ishtar blir enda mer irritert, men holder fred.

* Oksen er sannsynligvis en metafor for pest eller tørke.

Alt man lærer.

Vi kan ikke historie heller?

Den ferskeste episoden i føljetongen "den norske skole i forfall" er nå å finne i dine lokale nyhetsmedier.

Ungdom i alderen 15-20 vet ikke hvem Pol Pot eller Mao var, de har aldri hørt om Det Store Spranget eller Moskvaprosessene, de vet ikke navnet på ikkeangrepsavtalen mellom Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, og de har ikke engang snøring på hva GULag er for noe.

- BT
- Aftenposten

Alert the internet!

Jeg kunne selvsagt sagt noe om spørsmålsformuleringene i undersøkelsen, hvor de fleste spørsmålene ser ut til å være innrettet på en måte som gjør at en i besvarelsen skal "måle" hvor farlig kommunismen er kontra nazismen (les: fortelle om hvor farlig kommunismen er), og at dette sannsynligvis også passer inn i Clemets og Høyres planer. Jeg kunne også pekt på at å regne på antall døde som følge av hver ideologi er noe av det verste lavmål jeg har sett i en spørreundersøkelse. Jeg tror de fleste kan fortelle deg at nazismen var en forholdsvis lokal ting, som bredte om seg i Europa på midten av trettitallet, og landet ganske hardt i 1945. Kommunismen var i langt høyere grad verdensomspennende, og strakte seg over nesten et helt århundre. Kan man avgjøre hvilken ideologi som var verst ved å stille antall millioner drepte som er direkte eller indirekte resultat av ideologiene opp mot hverandre?

Men jeg har ikke tenkt til å bruke så mye plass på det. Derimot skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på en stund, jeg skal forsvare elevene. Iallefall de yngste av dem.

Fakta er som følger: I historiefaget på ungdomsskolen beveger man seg knapt nok utenfor Europa. Man er også veldig mye mer opptatt av andre verdenskrig fra et norsk ståsted enn noe annet. Dette er kanskje ikke så rart, okkupasjonen tatt i betraktning. Det var tross alt Nazi-Tyskland som okkuperte oss, ikke Sovjetunionen. Den Røde Armé bestod neppe av riddere i skinnende rustning, noe de ettertrykkelig beviste under stormløpet mot Berlin senere i krigen, men det var de som befridde Nord-Norge. Historiebøkene på ungdomsskolen (i likhet med de fleste bøker på ungdomsskolen) framstiller dette (i likhet med de fleste saker på ungdomsskolenivå) så enkelt og moralsk ukomplisert som mulig, slik det så ut fra vårt kollektive synspunkt.
At en 15-åring ikke vet noe om Pol Pot eller kommunismen utenfor Europa kan unnskyldes - verken læreplan eller pensum legger opp til at han skal vite det.

På videregående er saken en annen. Dersom man, etter å ha rasket med seg studiekompetanse, svarer slik som de fleste som har deltatt i denne undersøkelsen, kan man bare skylde på seg selv. Nyere historie på videregående gir en grundig innføring i bl.a. kommunismens historie, og legger ikke skjul på noen av grusomhetene som fulgte den. Dette faget tar også for seg ting som skjedde øst for Rhinen og sør for Spania, og man opplyses bl.a. om kommunismens utbredelse i Asia, og de kaotiske tilstandene i Afrika etter at kolonistyret brøt sammen.
På videregående rosemales heller ikke andre verdenskrig på samme måte som på ungdomsskolen. Det staute, norske folk stod ikke samlet som en veldig viking, som til slutt kastet ut okkupasjonsmakten (med litt hjelp fra russerne oppe i nord). Tvert i mot var store deler av befolkningen flinke til å snu kappen etter vinden, og mange av de edle motstandsfolkene ble ikke motstandsfolk før etter at Wehrmachts krigslykke snudde. Ei heller legger man på videregående skjul på hvilken linje Stalin kjørte overfor sine egne soldater - "ikke et skritt tilbake" lyder kjent, ja? Krig er ikke pent, og jeg forstår ikke helt hvorfor man parfyrmerer denne delen av historien fram til elevene er ferdige med ungdomsskolen, men det er nå engang slik.

Dette er den skolepolitiske siden av saken.
Som ingen av skolepolitikerne, utdannings/kunnskapsministre eller ikke, noensinne vil være klar over, siden de ikke har vært i nærheten av en skole på 30 år. Skolen er lagt opp etter bolde markedsprinsipper, med de mest effektive læremetodene utviklet på et skrivebord av såkalte eksperter, som heller aldri har satt sine ben innenfor en skoleport på mange år. Det er kanskje passende å opplyse om følgende nå: Finland, som scorer best på alle PISA-testene som måler kunnskapsnivået i skolen, er et av de landene som ikke hadde råd til å gjennomføre de kvalitetsreformene PISA anbefalte. Norge hadde råd, dessverre.

Men det er ikke den skolepolitiske siden av dette som interesserer de som fikk i stand denne undersøkelsen.
I kjølvannet av det vanlige oppstyret, ble det varslet ymse riksdekkende fjernsynsmedia, som bestemte seg for at kveldens RedaksjonEN skulle handle om hvor historieløse norske elever er.
Og det er her denne saken virkelig blir morsom. På en litt gråtkvalt måte. Avisene opplyste diskret om at undersøkelsen var utført av TNS Gallup på oppdrag fra Civita.
Hva er Civita?

Civita er en "liberalistisk tenketank".
Som tilfeldigvis ledes av Kristin Clemet. Enkelte husker kanskje at Kristin Clemet var utdanningsminister i perioden 2001-2005, og at hun da bl.a. prøvde å konkurranseutsette grunnskolene gjennom de nasjonale prøvene, begynte med en drøss små revolusjoner som fører ingenstedshen, og til sist - reduserte det totale timetallet i historie.

Siden det nå var Civita som hadde bestilt disse resultatene, var det Clemet som møtte opp i RedaksjonEN for å spre dommedagsbudskapet. Det var iallefall det jeg trodde hun skulle gjøre.
I stedet valgte hun å bruke all tiden sin på å fortelle om en altomspennende kommunistkonspirasjon, hvor dagens SV-ere engang på 70-tallet bestemte seg for å bli lærere, slik at de kunne indoktrinere dagens elever om hvor farlig nazismen er, og hvor bra kommunismen er. Mens Aslak Sira Myhre prøvde å få i gang en diskusjon om skolen og historiefaget, fortsatte Clemet å messe om de skumle, venstrevridde lærerne.

Nivået hun legger seg på, er så infantilt at det er til å gråte av. Og likevel - oppførselen stemmer forbausende godt overens med det Clemet tidligere har viet mye av sitt liv til: Sammenlikninger av kommunistiske diktaturer med norsk venstresides politikk og politikere. Hun fryder seg stort hver gang hun kan påpeke at på 70-tallet var det mange hobbykommunister som syntes at Mao var en kjernekar, og at Pol Pot bare gjorde det han måtte.
Det er bare litt synd at hun ikke klarer å legge fra seg denne kampanjen når hun faktisk sitter på statistike data som kunne fungert som grunnlag for en helt annen debatt, nemlig den allerede pågående debatten om kvaliteten på skolen.

Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse at Civita, som i all hovedsak - trass i markedsføringen som en liberalistisk tenketank - er en ekstern interesseorganisasjon for Høyre, bruker det de nå klarer å spa opp til å "ta" politiske motstandere. Men jeg hadde faktisk forventet at representanten de valgte, skulle holde et litt høyere nivå - om ikke annet, så for å gjøre sin egen agenda litt mindre åpenbar. Det er nemlig en fin måte å bygge enda litt mer politikerforakt på.

Det denne saken gjør, er å veldig tydelig illustrere de to store problemene med norsk politikk i dag (og sikkert rikspolitikk overalt ellers også):

1) Det handler ikke om sak, det handler om person. Det handler ikke om argumentasjon, det handler om å ta den andre. Det er ikke debatt, det er showbiz.

2) Alle har en agenda. Med en gang man ser gjennom det syltynne laget politiske floskler de gjemmer seg bak, blir det så altfor åpenbart at de enten er ute etter å mele sin egen kake, eller å presse gjennom en eller annen religiøs (eller ideologisk inntil det synes nærmest religiøst) sak. Noen genuin interesse for folket de er valgt til å representere finnes ikke.

Dette gjelder alle politikere. Uansett om de finner seg til høyre, venstre, i sentrum, eller på månen.
For å understreke det poenget, se på motreaksjonene (bunnen av BT-artikkelen):

"Det ville vært bedre hvis de engasjerte seg mot for eksempel hets mot muslimer."
- Torstein Dahle.

Nei. Ingen bør engasjere seg mot hets av muslimer. Muslimer bør hetses til de oppgir eller reformerer religionen sin. Slik ble kristendommen reformert for 500 år siden, og islam er i dag langt overmoden for en reformasjon. Religionen er inkompatibel med grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske verdier. De kan ikke forlange religionsfrihet når de selv nekter å gi det.

Internett vs The Church of Scientology

AN ILLUSTRATED HISTORY OF SCIENTOLOGY

"I won't lie to you. I am an /i/nsurgent first, a /b/tard second, and an all around Anonymous, but I know that for a fight against the Beast it will take more then possible even every chan combined could muster. We might be rivals; hell, we might hate each other's guts, but this goes beyond just us. The people of the Internet, Anonymous, the Goons of SA, the YTMNDers, various hacker groups, trolls of the world, the GameFAQs members, the Gaians, the eBaumers; us old time Internet users, and the newest of noobs, the YouTubers and MySpacers, must band together for a fight that transcends our differences and takes us to a level beyond our individual selves. When things happen to Scientology, like that South Park episode or Tom Cruise going insane on Oprah's show, Scientology loses lots of credential. We need to finish that off, or leave it open for the major media to deliver the coup-de-grace."


The War is ON.
And a tear to mine eye it doth bring.