Digitale produkter og et kurant eksempel

Starcraft II - eller hvordan ikke gjøre digital distribusjon
00:01, 27/7 - 2010: Starcraft 2 slippes til de hungrende massene.
10:00 CEST - Blizzard lar de litt mer tålmodige massene kjøpe Starcraft 2 direkte fra battle.net, i en digital utgave. Salgene uteblir, og en flodbølge av indignasjon sveiper over internett.

Prislappen på battle.net-versjonen er nemlig €60, eller rundt 480 kroner. Dette er interessant av flere grunner:

- Vanlig butikkutsalgspris på nye PC-spill i Norge ligger mellom 349 og 399. Dette gjelder også SC2, med enkelte tilbud helt nede ved 299.
- Ved et fysisk kjøp får man: Produktnøkkelen, en DVD for raskere installasjon, en quickstart guide (RIP skikkelige manualer), og en ... Hendig plasteske for å samle alt i. Ved et digitalt kjøp får man kun produktnøkkelen. Følgelig synes det, iallefall for meg, at den fysiske utgaven av spillet er et mer fullverdig produkt enn den digitale.
- Starcraft 2 finnes i en samleutgave (Collector's Edition), som inneholder en vanvittig mengde ekstra dilldall i tillegg til alt den vanlige, fysiske utgaven koster. Veiledende pris på denne er 599, man kan finne den til priser så lavt nede som 499.

Observante lesere vil kanskje ha oppdaget at Blizzards "tilbud" på den digitale utgaven (ie. det kjipeste av de tre alternativene) på sitt eget spill ligger tett opptil det billigste alternativet for den mest omfattende pakken. Dagbladet oppdaget det samme.

Dette går litt på tvers av det jeg tror de fleste oppfatter som fornuftig prissetting. Selv ser jeg ikke poenget med digitale kjøp dersom prisen ikke er betydelig lavere enn i butikk, nettopp fordi digitale produkter i utgangspunktet er simplere enn fysiske. Ikke bare i form av dilldall man får med i esken, men fordi man ved digitale kjøp ikke har et fysisk produkt å gå tilbake til. Kall meg sær, men jeg tror ikke på at ting er fullstendig uforanderlige. Den dagen f.eks. Steam eller Battle.net (eller internett som vi kjenner det) eventuelt tar kvelden, så sitter man der med skjegget i den digitale postkassen, og et - for min del - forholdsvis gigantisk spillbibliotek som man ikke har tilgang til. Dette er grunnen til at jeg, etter Steam sin lille 1$ = €1-kampanje, aldri kjøper nye spill på Steam med mindre det er indiedilldall som det er vanskelig å få tak i ellers (Torchlight, Trine, osv.).

Jeg er for øvrig den stolte eier av en SC2 CE, masse dilldall inkludert. Så langt leverer det, selv om jeg er litt skeptisk til hele oppdelingen av kampanjen. Dersom det betyr to expansions med expansionpris, greit. Dersom det betyr to expansions til fullpris ... Mindre greit. Så langt har jeg ikke støtt på problemet med at oppdragene føler som fillers fordi de har lovet å lage rundt 90 missions, når de kanskje kunne ha kommet gjennom kampanjehistorien med 60. Oppdragstypene er varierte nok til at man sjelden kan sove seg igjennom dem, og ensformigheten med å kun spille Terran klarer de også å snike seg rundt på en måte som nok kvalifiserer til spoilarz, og derfor ikke nevnes her.


Ellers
... Er bjellesauer blitt forbudt, fordi det er ingen ende på hvor langt man kan ta douchebaggery så lenge man har et solid byråkrati i ryggen. Jeg forventer tilsvarende saker på løpende bånd, f.eks. hvor gjødsling blir forbudt fordi "kombinasjonen av bolighus og gjødsling av mark er vurdert som en helsemessig ulempe og helserisiko" (eventuelt et pålegg om å kun bruke gjødsel ispedt Chanel no 5), eller man må avbryte togtrafikk mellom 2200 og 0700 fordi "kombinasjonen av bolighus og togtrafikk er vurdert som en helsemessig ulempe og helserisiko".

... Har vår venn Mahmoud igjen sagt noe morsomt. Nå er jeg en av dem som mener at hele Paul-hypen er litt latterlig (WOAH RANDOM IS RANDOM WHODA THUNK); men å høre en fanatisk islamist snakke om ovetro, og samme fanatiske islamist som tilfeldigvis også er lederen for et undertrykkende, teokratisk terrorvelde snakke om propaganda, har en helt egen sjarm.

... Var jeg og fikk ordnet med politiattest for noen dager siden. Veldig enkelt og greit, bare å vise fram ark, fylle inn søknadsskjema, og la damen ta kopier av nevnte ark som hun så sender til mitt lokale politikammer, som så sender attesten til meg i posten. Gikk betydelig raskere enn å f.eks. skaffe nytt pass, som jeg gjorde for noen år siden. Det var mye tid i kø og fram og tilbake mellom skranker og fotoautomater ("du har for mye hår foran øynene"), det.

Om Ludo

Gunnleggende Ludo
Ludo (av latin, ludo, "jeg leker", 1p pres. av inf. ludere (å leke) oppfattes ofte som en forenklet versjon av det indiske brettspillet Pachisi - kanskje fordi alle indere egentlig mener at vestlig sivilisasjon er en passing fad, og at vi ikke helt er der oppe (bare se på dem, der de spiller ludo i stedet for Pachisi!). Ludo spilles vanligvis av to til fire spillere (eller lag, gjerne hvis det er små barn med i bildet). Spillet er i utgangspunktet passende for ivrige brettspillere i alle aldre, så sant man har utviklet grunnleggende motoriske ferdigheter, men mer avansert taktikkeri forutsetter en smule mer livserfaring enn de fleste femåringer kan stille med.

Spillet begynner med at hver spiller (eller hvert lag) velger seg en farge, og blir tildelt et antall - vanligvis fire - brikker i denne fargen. Uverifiserte kilder sier at rød er mest populær, og at det ofte blir tilløp til håndgemeng dersom flere spillere ønsker å "være rød". I henhold til offisielle regler kan man kun flytte en ny brikke ut på spillebrettet dersom man triller en sekser, derfor er oppvarmingsrunden ofte en lang og kjedsommelig øvelse i å trille terningen etter tur i håp om å oppnå en sekser. For å gjøre denne øvelsen både raskere og mindre kjedelig, benyttes ofte enkelte uoffisielle regler, som f.eks. at man får tre forsøk i slengen på å slå den første sekseren. Når alle har fått sin første brikke ut på brettet, kan spillet begynne.

Spillets gang er relativt enkel: Spillerne triller en terning etter tur, og flytter en valgfri brikke et antall ruter - som korresponderer med antallet øyne på terningen. Ved seks øyne på terningen kan man enten flytte en brikke eller gi en ny brikke adgang til spillbrettet. Hvis man ved å flytte sin brikke ender opp i samme rute som en brikke av en annen farge, slår man ut brikken, og den utslåtte brikken sendes ut av brettet, slik at vedkommende spiller må slå en ny terning for å bringe den ut igjen. Når en brikke har fullført en runde på brettet, kan den entre en siste etappe. Denne siste etappen er alt som står mellom spilleren og glorious victory (for en brikke, iallefall), men for å komme over målstreken må man slå det nøyaktige tallet som kreves for at man skal kunne passere inn i målruten. Slår man for høyt, må man flytte brikken bakover et antall ruter som samsvarer med de overflødige øynene på terningen i forhold til å treffe nøyaktig innenfor målsonen. For å eksemplifisere: Hvis brikken din står på den siste ruten foran mål, må du trille 1 for å få brikken i mål. Triller du da tre i stedet for, flutter du brikken "inn" i mål, og så to ruter tilbake, slik at du ved neste tur trenger 2 for å flytte brikken inn i mål.


Husregler
Videre er Ludo et spill som tilrettelegger for "husregler", uoffisielle men ofte gjenkjennelige og vanlige regler som er designet for å gjøre spillet mer interessant. Et populært eksempel er muligheten for å bygge tårn ("stacking"), en særregel hvori den vanlige regelen om at to brikker av samme farge ikke i utgangspunktet kan lande på samme rute oppheves. Denne erstattes med en regel om at hvis en brikke av en farge flyttes direkte opppå en brikke av identisk farge, kan man plassere den andre brikken direkte oppå den første. En slik konstruksjon av to eller flere brikker kalles for et tårn. Det finnes flere sett med tårnregler, men det de (aller) fleste har til felles, er følgende: En enkeltbrikke kan ikke slå ut brikker som er slått sammen til tårn. Noen eksempler på forskjellige tårnregler:

a) Tårn kan ikke bevege seg - denne regelen gjør tårn om primært til en slags forsvarskonstruksjon, en måte å forsikre seg om at brikkene som i står i tårn ikke kan slås ut

b) Tårn kan ikke bevege seg, og brikker kan ikke passere tårn av andre farger - dette regelsettet åpner for mer taktisk bruk av tårn, da en spiller i effekt kan blokkere progresjonen til andre spillere - på bekostning av en progresjon

c) Tårn kan bevege seg (!) - denne modusen forutsetter noen tillegsregler, fordi bevegelige tårn impliserer at tårn kan slå ut andre brikker. I det henseende er det størrelse som teller - et tårn av to brikker slår en brikke, et tårn av tre brikkre slår to brikker, osv. Reglene for selve utslagningen kan også være sprikende - i en utslagning hvor det minste tårnet "taper", kan utslagningen enten være av bare en brikke, vanligvis den øverste i haugen, eller av samtlige - eller særregler som at det vanligvis er bare den øverste brikken som slås ut, men i tilfeller hvor det største tårnet er dobbelt så stort som det minste, slås alle brikkene i det minste tårnet ut (f.eks. 4v2).

Andre eksempler på husregler eksisterer også - et populært alternativ er å gi hver spiller flere brikker (f.eks. om man har to ludospill), både for å forlenge spillet, men også for å øke potensialet for kompleksitet og taktikk dersom man spiller med tårnregler (eller rett og slett for å kunne lage huge-ass tårn).


Varianter
Det finnes også en del variasjoner av tradisjonell Ludo. Eksemplerer inkluderer:

- Drikkeludo. Relativt selvforklarende; spill Ludo, mens man finner påskudd til å ta Tequilashots (eller whatever floats your boat i små glass og høy alkoholprosent) underveis. F.eks. ved utslåtte brikker, seksere på terningen, brikker som kommer i mål, enere på terningen, eller alle sammen.

- Jukseludo. Litt som Ludo, bare at man oppfordres til å jukse (og det er motspillernes ansvar å oppdage juksingen din). Flyter ofte over i Glasgow Ludo, hvor man skal plante et Glasgowkyss i pannen på folk som slår ut brikkene dine, og så spørre dem om de er helt sikker på at det var det de ville.

- Texas Ludo. Har svært lite til felles med Texas Hold'em, annet enn hyppige beskyldninger om juks og trukne seksløpere. Fungerer best med Ennio Moricone i bakgrunnen.

En slags renessanse!

Siden jeg er ferdig med arkeologdillet, og fra august av kan kalle meg selv for "lektorstudent ved UiB", så virket det naturlig å forandre fokuset på bloggen litt.

Med å forandre fokuset mener jeg selvsagt primært at jeg i det hele tatt skal begynne å blogge igjen, siden jeg strengt tatt ikke har gjort det i det hele tatt siden 2009. Ellers betyr det at jeg, i stedet for å skrive om "ting som kan være viktige", heller skriver om ting som interesserer meg - så får det heller være at det jeg skriver om ikke nødvendigvis kan twingles til Dagbladet for å få oppmerksomhet, sånn som alle andre gjør.

Følgende vil altså skrives om, uten at jeg vil komme med noen lovnader om komplett dekning på noen områder:

Spill.
Altså den digitale versjonen, ikke Ludo.

Politikk
Fordi jeg interesserer meg, selv om jeg ikke liker noen av alternativene.

Språk
Fordi det er det jeg studerer (ja, jeg skal bli norsklektor).

Historie
Fordi det er det jeg har studert, og akter å ha som sekundærfag - man får nemlig ikke være lektor med bare ett undervisningsfag.

I tillegg kommer jeg sikkert til å publisere noen av skribleriene mine, enten det nå er snakk om fiksjon eller akademisk dilldall.

Jeg vurderte en stund å lage en helt ny blogg, men alternativene - bortsett fra Wordpress - er ikke særlig attraktive. Blogg.no virker for eksempel forlokkende på papiret, med topplister og alskens muligheter for å lett bli syndikert videre til andre steder. Baksiden av medaljen er imidlertid bøttevis med reklame (og selv om jeg håper eventuelle lesere av bloggen er tech-savvy nok til å kunne adblocke ting, så ser jeg helst at det ikke er gigantiske bannere klistret opp overalt) og litt ugrei businessetikette hos de unge herremennene som driver stedet. Og at blogg.no synes å være et slags arnested for horder av fjortenåringer som skriver om sminke og klær som strengt tatt er identisk med sminken og klærne til alle de andre fjortenåringene i landet.

Det jeg imidlertid kan gjøre er å forandre designet litt. Selv synes jeg fremdeles kombinasjonen kuse og motorsag utgjør et helt greit headertema, men det slår meg at det kanskje ikke er så PG-13. Eller kanskje jeg bare har blitt gammel og kjedelig. Dette forutsetter imidlertid tilgang på en PC med photoshop, litt kreativitet og en del tid til overs, en kombinasjon som det har vært litt vanskelig å oppdrive i det siste.