Vi kan ikke historie heller?

Den ferskeste episoden i føljetongen "den norske skole i forfall" er nå å finne i dine lokale nyhetsmedier.

Ungdom i alderen 15-20 vet ikke hvem Pol Pot eller Mao var, de har aldri hørt om Det Store Spranget eller Moskvaprosessene, de vet ikke navnet på ikkeangrepsavtalen mellom Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, og de har ikke engang snøring på hva GULag er for noe.

- BT
- Aftenposten

Alert the internet!

Jeg kunne selvsagt sagt noe om spørsmålsformuleringene i undersøkelsen, hvor de fleste spørsmålene ser ut til å være innrettet på en måte som gjør at en i besvarelsen skal "måle" hvor farlig kommunismen er kontra nazismen (les: fortelle om hvor farlig kommunismen er), og at dette sannsynligvis også passer inn i Clemets og Høyres planer. Jeg kunne også pekt på at å regne på antall døde som følge av hver ideologi er noe av det verste lavmål jeg har sett i en spørreundersøkelse. Jeg tror de fleste kan fortelle deg at nazismen var en forholdsvis lokal ting, som bredte om seg i Europa på midten av trettitallet, og landet ganske hardt i 1945. Kommunismen var i langt høyere grad verdensomspennende, og strakte seg over nesten et helt århundre. Kan man avgjøre hvilken ideologi som var verst ved å stille antall millioner drepte som er direkte eller indirekte resultat av ideologiene opp mot hverandre?

Men jeg har ikke tenkt til å bruke så mye plass på det. Derimot skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på en stund, jeg skal forsvare elevene. Iallefall de yngste av dem.

Fakta er som følger: I historiefaget på ungdomsskolen beveger man seg knapt nok utenfor Europa. Man er også veldig mye mer opptatt av andre verdenskrig fra et norsk ståsted enn noe annet. Dette er kanskje ikke så rart, okkupasjonen tatt i betraktning. Det var tross alt Nazi-Tyskland som okkuperte oss, ikke Sovjetunionen. Den Røde Armé bestod neppe av riddere i skinnende rustning, noe de ettertrykkelig beviste under stormløpet mot Berlin senere i krigen, men det var de som befridde Nord-Norge. Historiebøkene på ungdomsskolen (i likhet med de fleste bøker på ungdomsskolen) framstiller dette (i likhet med de fleste saker på ungdomsskolenivå) så enkelt og moralsk ukomplisert som mulig, slik det så ut fra vårt kollektive synspunkt.
At en 15-åring ikke vet noe om Pol Pot eller kommunismen utenfor Europa kan unnskyldes - verken læreplan eller pensum legger opp til at han skal vite det.

På videregående er saken en annen. Dersom man, etter å ha rasket med seg studiekompetanse, svarer slik som de fleste som har deltatt i denne undersøkelsen, kan man bare skylde på seg selv. Nyere historie på videregående gir en grundig innføring i bl.a. kommunismens historie, og legger ikke skjul på noen av grusomhetene som fulgte den. Dette faget tar også for seg ting som skjedde øst for Rhinen og sør for Spania, og man opplyses bl.a. om kommunismens utbredelse i Asia, og de kaotiske tilstandene i Afrika etter at kolonistyret brøt sammen.
På videregående rosemales heller ikke andre verdenskrig på samme måte som på ungdomsskolen. Det staute, norske folk stod ikke samlet som en veldig viking, som til slutt kastet ut okkupasjonsmakten (med litt hjelp fra russerne oppe i nord). Tvert i mot var store deler av befolkningen flinke til å snu kappen etter vinden, og mange av de edle motstandsfolkene ble ikke motstandsfolk før etter at Wehrmachts krigslykke snudde. Ei heller legger man på videregående skjul på hvilken linje Stalin kjørte overfor sine egne soldater - "ikke et skritt tilbake" lyder kjent, ja? Krig er ikke pent, og jeg forstår ikke helt hvorfor man parfyrmerer denne delen av historien fram til elevene er ferdige med ungdomsskolen, men det er nå engang slik.

Dette er den skolepolitiske siden av saken.
Som ingen av skolepolitikerne, utdannings/kunnskapsministre eller ikke, noensinne vil være klar over, siden de ikke har vært i nærheten av en skole på 30 år. Skolen er lagt opp etter bolde markedsprinsipper, med de mest effektive læremetodene utviklet på et skrivebord av såkalte eksperter, som heller aldri har satt sine ben innenfor en skoleport på mange år. Det er kanskje passende å opplyse om følgende nå: Finland, som scorer best på alle PISA-testene som måler kunnskapsnivået i skolen, er et av de landene som ikke hadde råd til å gjennomføre de kvalitetsreformene PISA anbefalte. Norge hadde råd, dessverre.

Men det er ikke den skolepolitiske siden av dette som interesserer de som fikk i stand denne undersøkelsen.
I kjølvannet av det vanlige oppstyret, ble det varslet ymse riksdekkende fjernsynsmedia, som bestemte seg for at kveldens RedaksjonEN skulle handle om hvor historieløse norske elever er.
Og det er her denne saken virkelig blir morsom. På en litt gråtkvalt måte. Avisene opplyste diskret om at undersøkelsen var utført av TNS Gallup på oppdrag fra Civita.
Hva er Civita?

Civita er en "liberalistisk tenketank".
Som tilfeldigvis ledes av Kristin Clemet. Enkelte husker kanskje at Kristin Clemet var utdanningsminister i perioden 2001-2005, og at hun da bl.a. prøvde å konkurranseutsette grunnskolene gjennom de nasjonale prøvene, begynte med en drøss små revolusjoner som fører ingenstedshen, og til sist - reduserte det totale timetallet i historie.

Siden det nå var Civita som hadde bestilt disse resultatene, var det Clemet som møtte opp i RedaksjonEN for å spre dommedagsbudskapet. Det var iallefall det jeg trodde hun skulle gjøre.
I stedet valgte hun å bruke all tiden sin på å fortelle om en altomspennende kommunistkonspirasjon, hvor dagens SV-ere engang på 70-tallet bestemte seg for å bli lærere, slik at de kunne indoktrinere dagens elever om hvor farlig nazismen er, og hvor bra kommunismen er. Mens Aslak Sira Myhre prøvde å få i gang en diskusjon om skolen og historiefaget, fortsatte Clemet å messe om de skumle, venstrevridde lærerne.

Nivået hun legger seg på, er så infantilt at det er til å gråte av. Og likevel - oppførselen stemmer forbausende godt overens med det Clemet tidligere har viet mye av sitt liv til: Sammenlikninger av kommunistiske diktaturer med norsk venstresides politikk og politikere. Hun fryder seg stort hver gang hun kan påpeke at på 70-tallet var det mange hobbykommunister som syntes at Mao var en kjernekar, og at Pol Pot bare gjorde det han måtte.
Det er bare litt synd at hun ikke klarer å legge fra seg denne kampanjen når hun faktisk sitter på statistike data som kunne fungert som grunnlag for en helt annen debatt, nemlig den allerede pågående debatten om kvaliteten på skolen.

Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse at Civita, som i all hovedsak - trass i markedsføringen som en liberalistisk tenketank - er en ekstern interesseorganisasjon for Høyre, bruker det de nå klarer å spa opp til å "ta" politiske motstandere. Men jeg hadde faktisk forventet at representanten de valgte, skulle holde et litt høyere nivå - om ikke annet, så for å gjøre sin egen agenda litt mindre åpenbar. Det er nemlig en fin måte å bygge enda litt mer politikerforakt på.

Det denne saken gjør, er å veldig tydelig illustrere de to store problemene med norsk politikk i dag (og sikkert rikspolitikk overalt ellers også):

1) Det handler ikke om sak, det handler om person. Det handler ikke om argumentasjon, det handler om å ta den andre. Det er ikke debatt, det er showbiz.

2) Alle har en agenda. Med en gang man ser gjennom det syltynne laget politiske floskler de gjemmer seg bak, blir det så altfor åpenbart at de enten er ute etter å mele sin egen kake, eller å presse gjennom en eller annen religiøs (eller ideologisk inntil det synes nærmest religiøst) sak. Noen genuin interesse for folket de er valgt til å representere finnes ikke.

Dette gjelder alle politikere. Uansett om de finner seg til høyre, venstre, i sentrum, eller på månen.
For å understreke det poenget, se på motreaksjonene (bunnen av BT-artikkelen):

"Det ville vært bedre hvis de engasjerte seg mot for eksempel hets mot muslimer."
- Torstein Dahle.

Nei. Ingen bør engasjere seg mot hets av muslimer. Muslimer bør hetses til de oppgir eller reformerer religionen sin. Slik ble kristendommen reformert for 500 år siden, og islam er i dag langt overmoden for en reformasjon. Religionen er inkompatibel med grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske verdier. De kan ikke forlange religionsfrihet når de selv nekter å gi det.

Internett vs The Church of Scientology

AN ILLUSTRATED HISTORY OF SCIENTOLOGY

"I won't lie to you. I am an /i/nsurgent first, a /b/tard second, and an all around Anonymous, but I know that for a fight against the Beast it will take more then possible even every chan combined could muster. We might be rivals; hell, we might hate each other's guts, but this goes beyond just us. The people of the Internet, Anonymous, the Goons of SA, the YTMNDers, various hacker groups, trolls of the world, the GameFAQs members, the Gaians, the eBaumers; us old time Internet users, and the newest of noobs, the YouTubers and MySpacers, must band together for a fight that transcends our differences and takes us to a level beyond our individual selves. When things happen to Scientology, like that South Park episode or Tom Cruise going insane on Oprah's show, Scientology loses lots of credential. We need to finish that off, or leave it open for the major media to deliver the coup-de-grace."


The War is ON.
And a tear to mine eye it doth bring.