Wednesday, December 19, 2007

... Wanna dance?

Er det nok en falsk alarm, eller skimter jeg i det fjerne en messias, en som kan kan fri oss fra irriterende FPS-protagonister av det slaget som stadig føler for å dele sine kvasi-intellektuelle taktiske betraktninger med oss, som innimellom nedslaktningen plages av konstante, dypt uinteressante moralkonflikter på grunn av sin yrkesutøvelse?

Alt på grunn av spillutvikleres fåfengte og evinnelige forsøk på å gi generiske, ansiktsløse karakterer DYBDE, slik at de ikke er så SVART/HVITE i sin utfoldelse og framtoning. Slik at man skal forstå at de er MENNESKER, med egne HÅP OG DRØMMER.

Protip: De er underarmer og hender som holder et våpen (i nyere tid også knær i den lavere delen av synsfeltet ditt). Deres familiære forhold, moralske kvaler, og egne meninger INTERESSERER MEG IKKE.

PS. Jeg håper jeg slipper å måtte spesifisere at Duke Nukem med vitende vilje er en velsignet overdrevet, satirisk ironisering over harry superamerikanske machomenn som sprer aliens utover veggene med en hånd, drar brystfagre damer med den andre, og røyker tre sigarer samtidig som han leverer oneliners.

5 comments:

Unknown said...

På den måten er Half-Life-serien ganske genial, i det at den ikke trekker noe særlig identitetsmessig eller personlighetsmessig nedover hodet på deg.

Ikke slakt meg for at jeg brakte HL2 inn på banen, da.

Zealuu said...

Gordon Freeman er en likandes kar å skyte på ting med, nettopp fordi han kjenner sin besøkelsestid og holder kjeft.

Dersom protagonisten ikke er en vandrende satire, er de av typen "silent protagonist" gjerne best. Han er i godt selskap, med f.eks. Link, som sjelden ytrer mer enn grynt og krigsbrøl.

Unknown said...

Ja, det er sant – jeg glemte jo helt Link. Og du sier ikke så mye i Call of Duty-serien heller (om jeg husker rett), skjønt jeg kan heller ikke si at du er en like "spesiell" person her som Gordon eller Link.

Anonymous said...
This comment has been removed by a blog administrator.
Zealuu said...

SPAMBOTS? IN _MY_ VAGINA?