Radio

Kjære
Radiofolk a og Radiofolk b.

PROTIP: Ingen hører på radio.

Mvh det 21. århundre



Ellers ...

- Begynner årets akademiske utfoldelser på mandag den 16. august, med en introduksjonsforelesning, i et akkurat passe bortgjemt hjørne av Sydneshaugen.

- Går Gamescom av stabelen om noen dager, i Köln. Denne messen begynner sakte men sikkert å bli mer interessant enn E3, som etter hvert har utviklet seg i retning av en slags lekeplass for de tre store konsollprodusentene, og følgelig handler mindre om spill for hvert år som går.

- Har jeg nettopp sett tidenes latterligste politiske farse utspille seg på tvers av mediene, bare for å kulminere i Jens Stoltenbergs paniske pressekonferanse, hvor han gestikulerte frenetisk mens han - leende, sprutrød i ansiktet og svettende som en deltaker i badstu-VM - forsøkte å forklare oss at han egentlig hadde hatt kontroll hele veien, og bestemte seg for å tenke annerledes om hele mastegreien helt på egen hånd. Det er fascinerende hvordan den mannen viser mindre og mindre statsmannstakter jo lengre han får okkupere regjeringskontorene.

Digitale produkter og et kurant eksempel

Starcraft II - eller hvordan ikke gjøre digital distribusjon
00:01, 27/7 - 2010: Starcraft 2 slippes til de hungrende massene.
10:00 CEST - Blizzard lar de litt mer tålmodige massene kjøpe Starcraft 2 direkte fra battle.net, i en digital utgave. Salgene uteblir, og en flodbølge av indignasjon sveiper over internett.

Prislappen på battle.net-versjonen er nemlig €60, eller rundt 480 kroner. Dette er interessant av flere grunner:

- Vanlig butikkutsalgspris på nye PC-spill i Norge ligger mellom 349 og 399. Dette gjelder også SC2, med enkelte tilbud helt nede ved 299.
- Ved et fysisk kjøp får man: Produktnøkkelen, en DVD for raskere installasjon, en quickstart guide (RIP skikkelige manualer), og en ... Hendig plasteske for å samle alt i. Ved et digitalt kjøp får man kun produktnøkkelen. Følgelig synes det, iallefall for meg, at den fysiske utgaven av spillet er et mer fullverdig produkt enn den digitale.
- Starcraft 2 finnes i en samleutgave (Collector's Edition), som inneholder en vanvittig mengde ekstra dilldall i tillegg til alt den vanlige, fysiske utgaven koster. Veiledende pris på denne er 599, man kan finne den til priser så lavt nede som 499.

Observante lesere vil kanskje ha oppdaget at Blizzards "tilbud" på den digitale utgaven (ie. det kjipeste av de tre alternativene) på sitt eget spill ligger tett opptil det billigste alternativet for den mest omfattende pakken. Dagbladet oppdaget det samme.

Dette går litt på tvers av det jeg tror de fleste oppfatter som fornuftig prissetting. Selv ser jeg ikke poenget med digitale kjøp dersom prisen ikke er betydelig lavere enn i butikk, nettopp fordi digitale produkter i utgangspunktet er simplere enn fysiske. Ikke bare i form av dilldall man får med i esken, men fordi man ved digitale kjøp ikke har et fysisk produkt å gå tilbake til. Kall meg sær, men jeg tror ikke på at ting er fullstendig uforanderlige. Den dagen f.eks. Steam eller Battle.net (eller internett som vi kjenner det) eventuelt tar kvelden, så sitter man der med skjegget i den digitale postkassen, og et - for min del - forholdsvis gigantisk spillbibliotek som man ikke har tilgang til. Dette er grunnen til at jeg, etter Steam sin lille 1$ = €1-kampanje, aldri kjøper nye spill på Steam med mindre det er indiedilldall som det er vanskelig å få tak i ellers (Torchlight, Trine, osv.).

Jeg er for øvrig den stolte eier av en SC2 CE, masse dilldall inkludert. Så langt leverer det, selv om jeg er litt skeptisk til hele oppdelingen av kampanjen. Dersom det betyr to expansions med expansionpris, greit. Dersom det betyr to expansions til fullpris ... Mindre greit. Så langt har jeg ikke støtt på problemet med at oppdragene føler som fillers fordi de har lovet å lage rundt 90 missions, når de kanskje kunne ha kommet gjennom kampanjehistorien med 60. Oppdragstypene er varierte nok til at man sjelden kan sove seg igjennom dem, og ensformigheten med å kun spille Terran klarer de også å snike seg rundt på en måte som nok kvalifiserer til spoilarz, og derfor ikke nevnes her.


Ellers
... Er bjellesauer blitt forbudt, fordi det er ingen ende på hvor langt man kan ta douchebaggery så lenge man har et solid byråkrati i ryggen. Jeg forventer tilsvarende saker på løpende bånd, f.eks. hvor gjødsling blir forbudt fordi "kombinasjonen av bolighus og gjødsling av mark er vurdert som en helsemessig ulempe og helserisiko" (eventuelt et pålegg om å kun bruke gjødsel ispedt Chanel no 5), eller man må avbryte togtrafikk mellom 2200 og 0700 fordi "kombinasjonen av bolighus og togtrafikk er vurdert som en helsemessig ulempe og helserisiko".

... Har vår venn Mahmoud igjen sagt noe morsomt. Nå er jeg en av dem som mener at hele Paul-hypen er litt latterlig (WOAH RANDOM IS RANDOM WHODA THUNK); men å høre en fanatisk islamist snakke om ovetro, og samme fanatiske islamist som tilfeldigvis også er lederen for et undertrykkende, teokratisk terrorvelde snakke om propaganda, har en helt egen sjarm.

... Var jeg og fikk ordnet med politiattest for noen dager siden. Veldig enkelt og greit, bare å vise fram ark, fylle inn søknadsskjema, og la damen ta kopier av nevnte ark som hun så sender til mitt lokale politikammer, som så sender attesten til meg i posten. Gikk betydelig raskere enn å f.eks. skaffe nytt pass, som jeg gjorde for noen år siden. Det var mye tid i kø og fram og tilbake mellom skranker og fotoautomater ("du har for mye hår foran øynene"), det.

Om Ludo

Gunnleggende Ludo
Ludo (av latin, ludo, "jeg leker", 1p pres. av inf. ludere (å leke) oppfattes ofte som en forenklet versjon av det indiske brettspillet Pachisi - kanskje fordi alle indere egentlig mener at vestlig sivilisasjon er en passing fad, og at vi ikke helt er der oppe (bare se på dem, der de spiller ludo i stedet for Pachisi!). Ludo spilles vanligvis av to til fire spillere (eller lag, gjerne hvis det er små barn med i bildet). Spillet er i utgangspunktet passende for ivrige brettspillere i alle aldre, så sant man har utviklet grunnleggende motoriske ferdigheter, men mer avansert taktikkeri forutsetter en smule mer livserfaring enn de fleste femåringer kan stille med.

Spillet begynner med at hver spiller (eller hvert lag) velger seg en farge, og blir tildelt et antall - vanligvis fire - brikker i denne fargen. Uverifiserte kilder sier at rød er mest populær, og at det ofte blir tilløp til håndgemeng dersom flere spillere ønsker å "være rød". I henhold til offisielle regler kan man kun flytte en ny brikke ut på spillebrettet dersom man triller en sekser, derfor er oppvarmingsrunden ofte en lang og kjedsommelig øvelse i å trille terningen etter tur i håp om å oppnå en sekser. For å gjøre denne øvelsen både raskere og mindre kjedelig, benyttes ofte enkelte uoffisielle regler, som f.eks. at man får tre forsøk i slengen på å slå den første sekseren. Når alle har fått sin første brikke ut på brettet, kan spillet begynne.

Spillets gang er relativt enkel: Spillerne triller en terning etter tur, og flytter en valgfri brikke et antall ruter - som korresponderer med antallet øyne på terningen. Ved seks øyne på terningen kan man enten flytte en brikke eller gi en ny brikke adgang til spillbrettet. Hvis man ved å flytte sin brikke ender opp i samme rute som en brikke av en annen farge, slår man ut brikken, og den utslåtte brikken sendes ut av brettet, slik at vedkommende spiller må slå en ny terning for å bringe den ut igjen. Når en brikke har fullført en runde på brettet, kan den entre en siste etappe. Denne siste etappen er alt som står mellom spilleren og glorious victory (for en brikke, iallefall), men for å komme over målstreken må man slå det nøyaktige tallet som kreves for at man skal kunne passere inn i målruten. Slår man for høyt, må man flytte brikken bakover et antall ruter som samsvarer med de overflødige øynene på terningen i forhold til å treffe nøyaktig innenfor målsonen. For å eksemplifisere: Hvis brikken din står på den siste ruten foran mål, må du trille 1 for å få brikken i mål. Triller du da tre i stedet for, flutter du brikken "inn" i mål, og så to ruter tilbake, slik at du ved neste tur trenger 2 for å flytte brikken inn i mål.


Husregler
Videre er Ludo et spill som tilrettelegger for "husregler", uoffisielle men ofte gjenkjennelige og vanlige regler som er designet for å gjøre spillet mer interessant. Et populært eksempel er muligheten for å bygge tårn ("stacking"), en særregel hvori den vanlige regelen om at to brikker av samme farge ikke i utgangspunktet kan lande på samme rute oppheves. Denne erstattes med en regel om at hvis en brikke av en farge flyttes direkte opppå en brikke av identisk farge, kan man plassere den andre brikken direkte oppå den første. En slik konstruksjon av to eller flere brikker kalles for et tårn. Det finnes flere sett med tårnregler, men det de (aller) fleste har til felles, er følgende: En enkeltbrikke kan ikke slå ut brikker som er slått sammen til tårn. Noen eksempler på forskjellige tårnregler:

a) Tårn kan ikke bevege seg - denne regelen gjør tårn om primært til en slags forsvarskonstruksjon, en måte å forsikre seg om at brikkene som i står i tårn ikke kan slås ut

b) Tårn kan ikke bevege seg, og brikker kan ikke passere tårn av andre farger - dette regelsettet åpner for mer taktisk bruk av tårn, da en spiller i effekt kan blokkere progresjonen til andre spillere - på bekostning av en progresjon

c) Tårn kan bevege seg (!) - denne modusen forutsetter noen tillegsregler, fordi bevegelige tårn impliserer at tårn kan slå ut andre brikker. I det henseende er det størrelse som teller - et tårn av to brikker slår en brikke, et tårn av tre brikkre slår to brikker, osv. Reglene for selve utslagningen kan også være sprikende - i en utslagning hvor det minste tårnet "taper", kan utslagningen enten være av bare en brikke, vanligvis den øverste i haugen, eller av samtlige - eller særregler som at det vanligvis er bare den øverste brikken som slås ut, men i tilfeller hvor det største tårnet er dobbelt så stort som det minste, slås alle brikkene i det minste tårnet ut (f.eks. 4v2).

Andre eksempler på husregler eksisterer også - et populært alternativ er å gi hver spiller flere brikker (f.eks. om man har to ludospill), både for å forlenge spillet, men også for å øke potensialet for kompleksitet og taktikk dersom man spiller med tårnregler (eller rett og slett for å kunne lage huge-ass tårn).


Varianter
Det finnes også en del variasjoner av tradisjonell Ludo. Eksemplerer inkluderer:

- Drikkeludo. Relativt selvforklarende; spill Ludo, mens man finner påskudd til å ta Tequilashots (eller whatever floats your boat i små glass og høy alkoholprosent) underveis. F.eks. ved utslåtte brikker, seksere på terningen, brikker som kommer i mål, enere på terningen, eller alle sammen.

- Jukseludo. Litt som Ludo, bare at man oppfordres til å jukse (og det er motspillernes ansvar å oppdage juksingen din). Flyter ofte over i Glasgow Ludo, hvor man skal plante et Glasgowkyss i pannen på folk som slår ut brikkene dine, og så spørre dem om de er helt sikker på at det var det de ville.

- Texas Ludo. Har svært lite til felles med Texas Hold'em, annet enn hyppige beskyldninger om juks og trukne seksløpere. Fungerer best med Ennio Moricone i bakgrunnen.

En slags renessanse!

Siden jeg er ferdig med arkeologdillet, og fra august av kan kalle meg selv for "lektorstudent ved UiB", så virket det naturlig å forandre fokuset på bloggen litt.

Med å forandre fokuset mener jeg selvsagt primært at jeg i det hele tatt skal begynne å blogge igjen, siden jeg strengt tatt ikke har gjort det i det hele tatt siden 2009. Ellers betyr det at jeg, i stedet for å skrive om "ting som kan være viktige", heller skriver om ting som interesserer meg - så får det heller være at det jeg skriver om ikke nødvendigvis kan twingles til Dagbladet for å få oppmerksomhet, sånn som alle andre gjør.

Følgende vil altså skrives om, uten at jeg vil komme med noen lovnader om komplett dekning på noen områder:

Spill.
Altså den digitale versjonen, ikke Ludo.

Politikk
Fordi jeg interesserer meg, selv om jeg ikke liker noen av alternativene.

Språk
Fordi det er det jeg studerer (ja, jeg skal bli norsklektor).

Historie
Fordi det er det jeg har studert, og akter å ha som sekundærfag - man får nemlig ikke være lektor med bare ett undervisningsfag.

I tillegg kommer jeg sikkert til å publisere noen av skribleriene mine, enten det nå er snakk om fiksjon eller akademisk dilldall.

Jeg vurderte en stund å lage en helt ny blogg, men alternativene - bortsett fra Wordpress - er ikke særlig attraktive. Blogg.no virker for eksempel forlokkende på papiret, med topplister og alskens muligheter for å lett bli syndikert videre til andre steder. Baksiden av medaljen er imidlertid bøttevis med reklame (og selv om jeg håper eventuelle lesere av bloggen er tech-savvy nok til å kunne adblocke ting, så ser jeg helst at det ikke er gigantiske bannere klistret opp overalt) og litt ugrei businessetikette hos de unge herremennene som driver stedet. Og at blogg.no synes å være et slags arnested for horder av fjortenåringer som skriver om sminke og klær som strengt tatt er identisk med sminken og klærne til alle de andre fjortenåringene i landet.

Det jeg imidlertid kan gjøre er å forandre designet litt. Selv synes jeg fremdeles kombinasjonen kuse og motorsag utgjør et helt greit headertema, men det slår meg at det kanskje ikke er så PG-13. Eller kanskje jeg bare har blitt gammel og kjedelig. Dette forutsetter imidlertid tilgang på en PC med photoshop, litt kreativitet og en del tid til overs, en kombinasjon som det har vært litt vanskelig å oppdrive i det siste.

Hvem er det som vil at du ikke skal vaksinere deg?

Du har sikkert alltid visst at de eksisterte - små, sekteriske grupper med mennesker som tror at barnevaksinasjonsprogrammet er farlig, fordi de i 1998 hørte om noen som mente at MMR-vaksinen gjorde barna dine til autister. For disse har all forskning stått stille siden den gang, og man skulle tro The Lancet aldri hadde publisert igjen siden. Det har de imidlertid, med skremmende, britisk punktlighet. Snart nok kom det fram at mannen som i sin tid ledet eksperimentet som kom fram til den oppsiktsvekkende koblingen mellom MMR-vaksinen og autisme, blant annet hadde begått en rekke metodefeil, og mottatt økonomisk støtte fra noen som ønsket å saksøke legemiddelindustrien - med det resultat at hans tidligere medarbeidere distanserte seg fra ham, og the Lancet uttalte at Wakefields utelatelse av den finansielle konteksten betydde at "artikkelen aldri skulle ha blitt publisert". Da skulle man tro at greit - saken er ferdig, ikke sant?

Men nei. Det finnes fremdeles folk som tror at MMR-vaksinen kan forårsake autisme, til tross for at tallrike studier fra 1998 til 2009 er nokså utvetydige i sin dom over saken: Intet demonstrerbart kausalitetsforhold mellom MMR-vaksiner og autisme.


Kausalitet: Vaksiner og autisme, hormonbehandling og hjerteproblemer

Hva er kausalitet? Kausalitet er et det samme som et årsaksforhold, det vil si at en faktor direkte utløser en annen. En svært vanlig logisk tankefeil er å anta at korrelasjon medfører kausalitet - en kardinalsynd innen vitenskapelig metode. Den gamle læreboken min i psykologi demonstrerte dette med et klassisk eksempel: Studier viste at kvinner som undergikk hormonterapi-behandling hadde en lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer. Korrelasjonen lurte en rekke leger til å tro at hormonterapi kunne ha en positiv effekt på hjerte- og kar, men metodologisk korrekte eksperimenter demonstrerte at det ikke eksisterte noe årsaksforhold mellom de to faktorene. En re-evaluering av de opprinnelige dataene var på sin plass, og avslørte følgende: De fleste kvinnene som undergikk hormonterapi kom fra høyere sosioøkonomiske lag i samfunnet, hvilket - helt sikkert og veldokumentert - medfører et bedre kosthold, hyppigere fysisk aktivitet og generelt sunnere livsstil.

Poenget med denne anekdoten? Korrelasjonen mellom hormonterapi og hjerte- og karsykdommer medførte ikke kausalitet. En tredje korrelasjon fantes imidlertid i at mer velstående mennesker som hadde råd til hormonbehandling også har en livsstil som i større grad forebygger hjertesykdom; denne korrelasjonen kan demonstreres å medføre kausalitet.

Så tilbake til vaksinene og autismen: Det faktum at man får MMR-vaksinen for første gang omtrent på den tiden hvor de tidligste symptomene på autisme begynner å synes, medfører ikke et årsaksforhold. Korrelasjonen mellom de to er avhengig av en tredje faktor: Alderen på barnet.

Med denne kunnskapen trygt plantet i bakhodet, skulle man tro at det nå må være svært, svært få som i fullt alvor tror at vaksiner og autisme henger sammen.

Not so.


Generation Rescue

I Storbritannia og USA, hvor hysterien som kom i kjølvannet av Wakefields vitenskapelige blunder fikk best fotfeste, har meslinger i løpet av 2000-tallet igjen blitt en faktor når det gjelder barnedødelighet - i 2005 så England de første dødsfallene forårsaket av meslinger siden 1992 - et direkte resultat av et synkende antall vaksinerte barn i befolkningen. Hvem har vi å takke for at nesten utødde sykdommer nå er på vei tilbake?

- De naive
- De som frekventerer alternativmessen
- De som i fullt alvor tror på konspirasjoner som er dårligere enn de Dan Brown finner opp

Alle de tre ovenfornevnte gruppene - den første overlapper i stor grad med den andre og tredje - er spesielt utsatte for bevisst spredt misinformasjon. At man i det hele tatt velger å tro på noen som aldri har vært i stand til å produsere vitenskapelig holdbar dokumentasjon som støtter noe av det de påstår, er i seg selv et tegn på at det finnes store huller i allmennutdannelsen til store deler av den vestlige verdens befolkning. En mer attraktiv forklaring (for dem det gjelder) er imidlertid at den samme befolkningen, på grunn av tiår med løgner og misinformasjon fra det offentlige, ikke stoler på myndighetene. En viss kynisme og skepsis overfor offentlige uttalelser er et sunnhetstegn, men det var dette med hvete og klint, bart og snørr, babyer og badevann og så videre. Det kan bli for mye av det gode, og mange gjør den hårreisende feilen å sette likhetstrekk mellom myndighetene og det akademisk-vitenskapelige miljøet. Sistnevnte har helt andre rutiner når det gjelder opplysning.

Dersom dokumentasjonsgrunnlaget for offentlig policy og praksis er godt, vitenskapelig vanntett, åpent og hele eksperimenterings- og dokumentasjonsprosessen følger de vitenskapelige standardene for offentlig gjennomsiktighet (vitenskap er aldri "hemmelig") er det ingenting annet enn rasjonelt å stole på det.

Såpass har de organiserte vaksinemotstanderne fått med seg, og de har derfor utarbeidet en enorm kompetanse på det å høres vitenskapelig ut i det de lirer av seg svada. Ta for eksempel Generation Rescue - en samling mennesker som fremdeles tror at vaksiner har forårsaket en "autisme"-epidemi. Frontfigurene deres er Jenny McCarthy og Jim Carrey (ja, den Jim Carrey) - et persongalleri som tyder på at Generation Rescue neppe har pengemangel. Og i et land der man kan kjøpe lovgivning, finnes det også mennesker med en eller annen grad i et eller annet (som uten unntak er svært langt borte fra immunologi) som er villige til å vifte med navn og tittel i ymse former for feilinformasjon som tenderer mot propaganda. Som Andrew Wakefield viste oss - penger har fått tilsynelatende oppegående vitenskapsfolk til å gjøre mindre vitenskapelige ting. Hvordan gjenkjenner man disse? De kaller seg gjerne "Ph.D.", men unnlater konsekvent å oppgi hvordan de fikk den graden. Om de så oppgir den, navngir de ofte et universitet/college som stort sett eksisterer i postboksform. Om de mot formodning har en legitim grad fra en anstendig forsknings- og utdanningsinstitusjon, kan du være nesten helt sikker på at den graden overhodet ikke har noe med det emnet de uttaler seg om å gjøre. Folk med en grad har spisskompetanse på et vitenskapelig felt - det betyr ikke at de besitter samme spisskompetanse på alle andre felt samtidig. Dersom noe av dette høres usannsynlig ut, ta med i betraktningen at FBI på et tidspunkt så seg nødt til å etablere en spesialgruppe for å ta folk som kan supplere deg doktorater for den rette prisen, og at denne praksisen fremdeles lever i beste velgående i dag.


Vaksiner er farlige - her, drikk dette sølvvannet i stedet

Av de som ikke lever i en drømmeverden full av konspirasjoner og alternativ medisin, er det en annen gruppe som helst ser at du ikke vaksinerer deg. Det er de som har en direkte økonomisk interesse av at du lar være å vaksinere deg, fordi de også opererer et utsalgssted for kvakksalverprodukter ("alternativ medisin") hvis påståtte effekt kan erstatte vaksinene. For å ta et nærliggende eksempel, se på Kjetil Dreyer, mannen bak vaksineaksjon.no. Er Kjetil en god helsesamaritan, som bare er bekymret for hvordan vaksiner generelt og svineinfluensavaksinen spesielt er en del av en omfattende konspirasjon med det mål for øyet at CIA og det norske arbeiderparti skal ta kontroll over hjernene våre? Nei. Som blant annet Dagbladet kunne avsløre, eier Kjetil også Altshop.no et - overraskelse - utsalgssted for kvakksalverprodukter. Her vil han blant annet selge deg ionisert kolloidialt sølv, altså vann fra springen, men på fin plastflaske. Bare 250 kroner literen! I motsetning til f.eks. Olden, som er vann fra springen på fin plastflaske til rundt 50 kroner literen, vil Kjetil sitt mirakelvann ha følgende effekter:

- Drepe alle virus, skadelige bakterier (bare de skadelige, for vannet er magisk og vet hvilke som er farlige), samt all sopp.

- Doble antallet T-lymfocytter i kroppen din (uten at han helt vet hvordan), og på uspesifisert vis "styrke immunforsvaret ditt". Dette er det punktet som gjør at Kjetil mener mirakelvannet hans er en fullgod erstatning for alt som kan minne om vaksiner, sånn om det skulle væer noe

- "Fremme sårheling og vevsoppbygging" - litt som en rød drikk i Zelda. Eller. Rød drikk i de fleste spill. Ren health potion.

- Helbrede brannskader. Tredjegradsforbrenning? No worries, bad i kjetils mirakelvann (gjerne 40 flasker, for å være sikker) - vips, så er du fin og glatt som en våt fersken igjen.

- Sørge for at du slipper arrvev når sår gror.

- "Uskadeliggjøre mer enn 650 ulike patogene mikroorganismer", noe jeg vil tro er en omskrivning av punktet om å drepe virus, bakterier og sopp på magisk vis.

I tillegg er det helt uten bivirkninger, fungerer på mennesker, dyr og planter, og ikke minst kan Kjetilvannet "Dedifferensiere syke og skadede celler til stamceller". Dette er i all hovedsak pseudovitenskapelig svada, per denne definisjonen fra noen som tror på Kjetil: "Celler som utsettes for sølvioner dedifferensierer og blir til stamceller. Disse cellene kan deretter differensiere og bli til den celletype, for eksempel hud eller beincelle, som det område cellen befinner seg i krever. Dette er forklaringen til at skader (brann, kutt etc.) leger så mye mer effektivt og så mye raskere når det er i kontakt med kolloidalt sølv."

Altså er sølvvannet enda mer magisk enn først antatt, og vil ved inntak eller injisering (de er litt uklare her) bli til den typen celler de befinner seg i nærheten av. Om vi nå skal anta at man ikke kan lage nye kroppsdeler på denne måten, så burde iallefall Kjetilvannet være i stand til å, tja, reparere fyrverkeriskader på øyne dersom man dypper hodet i det. Da risikerer man selvsagt samtidig at hår og skjegg vokser noen meter før du vet ordet av det - men såpass får man tåle, når man tross alt har muligheten til å spontant regenerere et øye.

Som om ikke dette var nok, kan du også kjøpe magiske amuletter og andre godsaker av Kjetil, i nøyaktig samme butikk. Dette er altså mannen alle vaksineaksjon-fanatikerne har gjort til sin guru.


TLDR

For å oppsummere: Dersom noen er sterkt i mot vaksiner, skyldes det utelukkende en av følgende årsaker:

- Vedkommende er naiv og lettlurt, eller behersker ikke logikk og rasjonell tankegang
- Vedkommende er overbevist om at alle verdens konspirasjoner er sannhet, eller lever i et lykkeland hvor såkalt alternativ medisin virker
(Punkt 1 og 2 er ofte relaterte)
- Vedkommende har økonomisk interesse av å hindre deg i å ta vaksiner eller benytte deg av andre former for fungerende medisin


PS. Grunnen til at posten er tilbakedatert er at jeg begynte på en kladd tidlig i desember og bare aldri rotet meg til å publisere før nå. Endelig publiseringsdato ble 31.01.2010.

La oss avvikle Islam.

Dette er en ideologisk kjepphest jeg formelig elsker å ri: NOEN har uttalt NOE som ikke sammenfaller med dagens standarder for politisk korrekthet, og THE OUTRAGE er til å ta og føle på.

Enkelte har tidligere etterlyst en oppklaring med tanke på Islam, og hvorfor jeg blant annet har uttalt at det overhodet ikke er noen grunn til å respektere Islam - snarere tvert i mot. Islam må hamres løs på med rasjonalitet, demokratiske verdier, og høylytt motstand, helt til religionen gjennomgår en reformasjon lik den kristendommen gjennomgikk på 1500-tallet. Denne fortsatte gjennom opplysningstiden, hvor den naturvitenskapelig oppblomstringen kledde fullstendig av kirken, og vristet fra den sannhetshegemoniet som kirke og aristokrati brukte for å opprettholde status quo. Trass i at det i dag finnes bakstreverske krefter som arbeider for å mørklegge vitenskapen, hindre framskritt og innskrenke kvinners rettigheter, er den brede majoritet av verdens kristne befolkning ikke en trussel mot et demokratisk samfunnssett av den typen vi gjerne omtaler som "vestlig".

Det er derimot Islam, uansett form. Joda, det finnes de som kan karakterises som "moderate muslimer". Disse er til gjengjeld enten unnvikende når det kommer til en konfrontasjon med alle ikke-moderate krefter, eller yter stilltiende støtte til fundamentalistene. Resultatet er at fundamentalistkreftene setter dagsorden, både i Islams kjerneområder og på hjemmefronten. Fundamentalister er det da også nok av - enkelte argumenterer sågar for at Islam er fundamentalistisk av natur, og derfor aldri vil være forenlig med vestlig demokratier - til det er religionen i altfor stor grad demagogisk, grunnleggende kvinnefiendlig, og undertrykkende.

Et totalitært og absolutistisk samfunn, som var det de abrahamske religionene preket, lar seg ikke kombinere med folkestyre - moderne demokrati. Demokrati er kanskje ikke det perfekte systemet, men det er det beste vi har funnet på til nå.
Enhver form for sharialovgivning er også i direkte opposisjon til de mest grunnleggende menneskerettighetene - og etableringen og opprettholdelsen av menneskerettighetstrakten som en moralsk grunnpillar i vestlige samfunn synes å være en av de få tingene FN har lyktes med. Det forekommer meg som særdeles usannsynlig at noe velutviklet, industrialisert demokrati skulle ønske å bytte ut disse - etter hvert veletablerte - etiske retningslinjene mot et sett drakoniske leveregler hentet ut fra en apokryf tekst skrevet for halvannet årtusen siden, hvor meninger og menneskesyn som var middelalderske alt for et århundre siden lever i beste velgående.

Liker du kvinner, for eksempel? Det gjør jeg. Én spesiell mer enn de fleste andre, til og med, men jeg synes likevel at samtlige bør få lov til å ...

- Ha stemmerett
- Ikke være underdanig mannen i alle sammenhenger
- Ha ytrings/presse/trykkefrihet på lik linje med menn
- Kle seg som de vil
- Se hvor de vil, på hva de vil
- Snakke uten å nødvendigvis ha blitt snakket til først
- Ha sex med nøyaktig hvem de vil
- Ta del i samliv på egne premisser (f.eks. ved å gifte seg når de er a) kjønnsmodne b) har lyst til å gifte seg, uttale ting som "ikke i kveld, kjære", og å finne seg en elsker uten å skulle graves ned i bakken og steines til døde for det)
- Slippe arbitrær lemlestelse i ung alder

Hvis du derimot mener at de ikke fortjener noe av dette - gode nyheter; Da er nemlig muligheten for å konvertere til Islam vidåpen.

Virker listen over kjent, forresten? Det nye, "liberale" Afghanistan praktiserer for øvrig en lovgivning som systematisk tar fra kvinner de rettighetene jeg, som nevnt over, mener de fortjener. Dette er ikke Taliban, dette er Hamid Karzais "moderate" regjering, som igjen bare understreker poenget - uansett hvor moderat man ønsker å framstille en islamgruppering som, vil de fremdeles være muslimer, med alt det medfører.

"Men det er jo Afghanistan, Steinar Lem snakker om Norge!"
I Norge er heldigvis ikke andelen muslimer så høy at de kan overdøve og kvele demokratiske prinsipper, enda. Det er nettopp å la det gå så langt Lem advarer mot. Det har andre gjort før ham - men siden de ytringene stort sett kommer fra tøysepartiet FrP, gjerne i form av hysteriske ramaskrik signert en dypt sjokkert Siv Jensen, ignoreres de systematisk (som det meste annet fra det hold). Den Rød-grønne regjeringen - eller Arbeiderpartiet, som jo i grunn utgjør den eneste vektige delen av nevnte regjering - opplevde fornyligen en brå oppvåkning da folkemassene reiste seg mot et lovforslag som ville innskrenke ytringsfriheten i bytte mot å sikre at fintfølende religiøse (les: muslimer med sprengstoff under jakken) ikke ble opprørte. Vi husker alle hvordan det gikk.

Når Storberget og Stoltenberg så nok en gang raste utfor et politisk Niagarafall i en godt over gjennomsnittlig skranglete tønne, med hijaben til topps, ble det åpenbart for alle som vet å slå politisk mynt på strømninger blant folket (les: FrP) at de aller færreste liker særbehandling gitt til religion, og aller minst særbehandling av Islam. Ved å ville tillate bruk av religiøse uniformer - sågar selve symbolet på århundrer med kvinneundertrykkelse - i politiet, oppnådde vår vinglete justisminister iallefall å vekke til live den delen av befolkningen som ikke egentlig har lyst til å gi slipp på demokrati, fornuftig lovgivning, likestilling, og andre små frynsegoder som følger med det å ikke bekjenne seg til Islam.

Det er disse små frynsegodene Steinar Lem vil at Norge skal være i stand til å ivareta også 50 år fra nå.

Som demonstrert ved OUTRAGE-eksempelet øverst, demonstrerer den politiske venstresiden igjen at mindreverdighetskompleksene deres er så langt framskredne at de forsvarer hva det skal være - alt fra Somaliske pirater til Islamsk fundamentalisme. Det er selvsagt vanskelig å argumentere når man ikke har noe annet enn misforstått sympati å basere seg på, og enda verre blir det når motparten har argumenter, logikk, rasjonelle slutninger, og alt det der. Det slår meg som ironisk at venstresiden, med dens intense Israel-hat, automatisk faller tilbake på den velprøvde Israel-taktikken for panikk-argumentasjon når man er på skakende grunn: Trekk den moralske integriteten til den andre parten i tvil og kvel diskusjonen!

Mona Levin kaller alle som våger å kritisere Israel for antisemitter, og nekter plent å innse at det er en forskjell på å kritisere staten Israels politikk og på å hate jøder som etnisk-religiøs gruppe. Rødt, SV og deler av AP kaller alle som påpeker ubehagelig sannheter assosiert med en økende islamsk befolkning for rasister, nazister, høyreekstreme (høflig eufemisme for nazist), snakker høyt om "grumsete holdninger" (nazisme), "brunt grums" (nazisme), og videre gjennom den arabiske natten med kampanjer for å sikre at enhver mening om et emne som det sosialistiske beskytterinstinkt ikke kan tillate åpen debatt om blir stemplet som umoralsk og farlig. Dermed kveles debatten, faller sammen, og vi er tilbake til start.

Kjære hyklere, apologister, og annet pakk som roper om rasisme og nazisme hver gang andre religioner enn kristendommen kritiseres: La oss bare avklare dette, en gang for alle.
Det handler ikke om hudfarge, etnisk tilhørighet, eller nasjonalkultur. Det handler om religion.
Skal vi gjenta det?
Det handler ikke om hudfarge, etnisk tilhørighet, eller nasjonalkultur. Det handler om religion.

I den grad religion er en del av nasjonalkulturen (som den jo er her og der), er det religionen som er problemet, og kan trygt fjernes - dersom hele kulturen forsvinner om man tar bort Islam, er det sannsynligvis ikke en kultur vi ønsker å samle på.

Det er på tide at dette synker inn, nå. Srsly.


Addendum I:
I kjølvannet av Steinar Lems uttalelser vil det politiske spektrum formodentlig reagere på følgende måte:

Rødt/SV: INSHA'ALLAH!
AP/SP: La oss sette Trond Giske på saken, og deretter vente i fem år med å reagere. Vi forbeholder oss retten til å ombestemme oss.
Venstre: Ja til videre sekularisering.
Høyre: De rødgrønne har ikke oppfylt sine valgløfter! Nei, vi ønsker ikke å kommentere saken. De rødgrønne har ikke oppfylt valgløftene sine! Stem på oss! Ikke på FrP! FrP er uansvarlige!
FrP: HVA VAR DET VI SA? Det vil for øvrig motvirke Islamspredning å bygge motorveier over vidden. Eller TVERS GJENNOM DEN.

Addendum II:
THIS JUST IN. De lot ikke vente på seg, nei.

338 - 140

Jeg innrømmer det - jeg vil gjerne være glad i USA. Det er bare litt vanskelig når landet vanskjøttes og kjøres på trynet ned i grøft etter grøft takket være en uskikket leder og den overmåte konservative administrasjonen han er overhode for.

Er Obama messias? Neppe.
At han er intelligent, en politisk begavelse og et retorisk geni er det derimot ingen tvil om. Er han muslim, terrorist, eller kommunist (eller sosialist, siden man på den andre siden av atlanteren ikke vet forskjellen)? Nei. Det er paniske angrep fra republikanere, som kom i form av verbale dødskramper da det gikk opp for dem at de ville tape valget.
På samme måte som republikanerne stadig vekk vil legge skylden for noe de åpenbart forårsaket selv på demokratene, tar det ikke lang tid før de tyr til samme fryktspredningsstrategier som har preget politikken deres de siste åtte årene - man kan jo forstå at de fortsetter å prøve, det har jo virket strålende så langt.

Store deler av befolkningen har ingen betenkeligheter med å bli til Øst-Tyskland for å ivareta deres egen sikkerhet. Den samme sikkerheten de mener at de selv ivaretar ved å fylle skapene sine med skarpladde våpen, for så å argumentere i to forskjellige retninger samtidig:
1. Staten vet hva som er best, derfor godtar vi at våre demokratiske rettigheter innskrenkes.
2. Man kan ikke stole på staten, og det var derfor våre landsfadere gav oss retten til å bære våpen slik at vi kunne gjennomføre en væpnet revolusjon når det ble nødvendig.

????

Våpnene er såpass inngrodd i kulturen at man neppe blir kvitt dem på en presidentperiode, men frykt blant befolkningen som politisk maktmiddel er forhåpentligvis med Barack Obama et tilbakelagt kapittel i USAs historie - han har et uttalt mål om å benytte seg av andre midler i sin ledelse og politikk.

Det samme kan en selvsagt også håpe om Reagan/Tatcher-økonomien, nå som kapitalistboblen tross alt har eksplodert, og Obama har en plan for gjenopprettning som minner til forveksling om det som skjedde etter depresjonen på 30-tallet - staten skaper jobber gjennom offentlige prosjekter for å utbedre bl.a. infrastruktur, og lønnet arbeid gir forbrukerne muligheter til å være forbrukere igjen - vips, så kan industrien begynne å produsere og forretningene gå tilbake til å drive forretningsvirksomhet igjen, og verden er reddet igjen. Det har virket før. USA som sosialdemokrati er en smule utopisk, men de har nå sjansen til å rydde opp i de økonomiske kastene sine og knekke legemiddelfirma og forsikringsselskap som skor seg på andres elende. "Socialized medicine" er fremdeles et skjellsord - men jeg tviler ærlig talt på om de vil fortsette å skjelve av frykt i det øyeblikket de oppdager at socialized medicine i praksis ikke betyr annet enn at er garantert en helseforsikring - uten å være avhengig av arbeidsgivers nåde eller en solid privatøkonomi.

Til alle som mener at Obama bare preker om "forandring og håp" uten å ha noen politisk plan bak det hele: At du er for lat eller kunnskapsløs til å finne noe, betyr ikke at det ikke eksisterer.

Vi får det vi fortjener

Vi får de folkevalgte vi fortjener


Hvordan er det i det hele tatt mulig å bruke flerfoldige tusen kroner på Å RINGE TIL ANGIVELIG SYNSKE PERSONER? Jeg laster selvsagt ikke telesigøynerne som utvilsomt leser høyt fra krystallkulen live over telefon - kan man egentlig sies å være moralsk uansvarlig når alt man gjør er å utnytte idioter av slaget som hopper opp og ned mens de venter spent på neste nigeriabrev? På denne måten forblir iallefall midlene i den nasjonale økonomien.
At frk. Khan så velger å fare med usannheter om sitt forhold til spåkjerringer slår meg som enda mindre gjennomtenkt - har vi ikke fått grundig demonstrert nå, gjennom saker som involverer franskmenn/kvinner fra UDi og utleide stabbur i gokk, at dersom den kvasikulørte siklepressen på østlandet representert ved VG og Dagblaget vil avsløre et eller annet om en eller annen, så klarer de til syvende og sist det? Dersom Saera Khan virkelig har såpass tiltro til disse svindlerne at hun bruker et femsifret beløp på å prate med dem, må hun ha blitt umåtelig skuffet da hun omsider forstod at Klarsynte Klaus hadde glemt å tipse henne om at karrieren hennes kom til å fordunste over natten dersom hun fortsatte å benytte seg av deres tjenester.

Vi får den økonomien vi fortjener


Nå har vi prøvd markedsliberalisme, og Island synker - sammen med USA. Skal du fremdeles stemme FrP?


Vi får de spillene vi fortjener


Spore er et moderne makkverk av et spill. I 2007 var Spore et dypt, komplisert, engasjerende og innovativt spill med så stor spennvidde at det var vanskelig å begripe. I 2008 er Spore en samling flash-spill som finnes i langt bedre utgaver hver for seg, med noen kunstig begrensede skapelsesmotorer slengt med på toppen.
Spore er delt opp i et par minispill:

1. Spis fiskene som er mindre enn deg, unngå å bli spist av dem som er større enn deg. Som sett i et utall flash-spill.

2. Drep andre dyr, eller syng til andre dyr og bli venner. Kontrollsystem og gameplay minner om et primitivt MMO, bortsett fra at man er helt alene, og at det er gørrkjedelig.

3. Drep andre stammer, eller bli venner med andre stammer. Litt som gamle gude-RTS-er av typen Populous, bare mye mindre komplekst enn spill som ble utgitt på 80-tallet.

4. Drep, konverter eller kjøp andre nasjoners byer med fly, båter eller biler. Hvilken metode du velger betyr ingenting. Litt som Empire Earth i de siste par fasene, bortsett fra at det er ikke noen strategi involvert, bare å spamme kjøretøyer og zerge i vei.

5. Dra ut i rommet og ignorer alt som muligens er der ute, fordi rompirater angriper hjemplaneten din hvert 3. minutt, uansett hva du ellers foretar deg, og til tross for at disse tar 10 sekunder og ett velplassert skudd å bli kvitt, er fullstendig umulig for de automatiserte forsvarsverkene på planeten å hanskes med.

Innimellom får du lov til å bygge ting, noe som er morsomt i begynnelsen - helt til du krasjer med en tingest kalt Complexity Meter, som egentlig bare er en cockblock som skal hindre deg i å lage morsomme dyr, ved å begrense antall deler. Videre oppdager du også at normale anatomiske forutsetninger ikke har så mye med saken å gjøre - et rombeformet kreatur med ett bein vil alltid være mye raskere enn et strømlinjeformet monstrum med tre par hestebein - så lenge førstnevntes bein koster mer penger (eller, uh, DNA) å kjøpe (uh, utvikle).

I tillegg kommer ZE THIRD REICH DRM - også kjent som SecuROM, kopibeskyttelsen fra helvete, som ikke bare benytter seg av rootkit-teknologi for å rote med PC-en din, men også begrenser antallet installasjoner av spillet på tvers av alle PC-er til tre. Du får selvsagt ikke en installasjon tilbake dersom du avinstallerer spillet, og bruker du mer enn tre (senere økt til hele fem!) installasjoner, må du ringe EA og allernådigst be om å få lov til å installere en gang til. Da krever de selvsagt at du tar bilde av kvitteringen, spillesken, baksiden av manualen slik at du får med product key-en, og at du pantsetter 28% av sjelen din. Fordi du er selvsagt en pirat.

Protip: Kopisperren virker ikke. Spore var ikke noe unntak. 24 timer etter release fløt bukten og andre frihavner over av frigjorte utgaver av Spore. Om man nå var en Spore-pirat, hvorfor i frelseren jesu kristi navn skulle man ringe EA for å få hjelp til å omgå kopisperren? Piratutgavene er allerede kvitt begrensningen, det er ikke de som kommer til å ringe brukerstøtten til EA om noen måneder og lure på hvorfor spillet forteller dem at de er en dirty pirate i det de forsøker å installere for sjette gang.

Med spill som Mass Effect er man gjerne villige til å se forbi DRM-tøvet, fordi spillet er såpass interessant som det nå er. Med Spore er dette ikke tilfellet. Gjør verden en tjeneste, og kjøp for alt i verden ikke Spore. Hvis du absolutt må prøve det, last ned ulovlig. Da får du det ikke bare gratis, du får også et bedre produkt, fullstendig uten begrensninger fra Obersturmführer EA.


Vi får den sikkerheten vi fortjener

I've had some time to think and rest, so I'm going to put my thoughts down in writing now.

As some of you are aware, I am not at Blizzcon. Indeed, I am not even in the United States. Something dreadful happened, and I'd like to make sure you know the state of play.

Since June last year, I have been entering and leaving the US under their Visa Waiver program. The idea is that citizens of certain, trusted countries can enter the US without a visa, as long as they comply with certain rules and regs. Those rules and regs are not particularly well documented, but the basic gist of it is 'don't work, don't commit crime, leave before the 90 days is up'. In April, we started our application for the K3 spousal visa, which grants permanent residence. We heard nothing back, indeed from what we've been able to determine, the application hasn't even started. It may not have reached them, it may indeed have been rejected out of hand because there was a vague rule 'somewhere' that says you can't apply while the alien (that's me) is in the United States. One way or the other though, it didn't get processed.

As of October 8th, I fly back from Heathrow to LAX, to enter the US for the purpose of Blizzcon, and then to go and stay with Gen (my wife) until hopefully, the K3 had made some progress. If not, it was my intention to leave before those 90 days were up, go back home, get some work in England and apply for the B2, a stop-gap measure for visitors, which allows you to change status while on it. The Visa waiver program is becoming application-only in January anyway, so I didn't anticipate this would be an issue. I was wrong.

I was detained at LAX because I was 'inadmissable for entry'. Despite my every effort to be honest and truthful, and explain my situation at home, they would not listen (they being Homeland security). I explained to them that I was looking after our 5 year old son. I explained to them that Gen's work was trying to force her to work nights and if that happened, someone would have to be at home to look after Orion. I explained to them that we had been acting in good faith, had received advice from 2 seperate, authoratative sources (homeland security and the USCIS) that it would be ok for me to enter under Visa waiver on this occassion. I explained to them that to the best of our knowledge, the K3 application had been submitted in April. I explained to them that I was attending a convention on invitation. I explained to them that I had not been working, my wife had been supporting the family, and that were I not there, and she was forced to work nights, she could lose her job.

They didn't care.

They seemed determined from the outset to treat me like a criminal, and so they did, accusing me to my face of lying, claiming I had entered the US at one point through Mexico (this never happened) and all manner of other ridiculous things. I was judged 'inadmissable' to the United States and kept in custody to be deported the following day. For most of the time, I was kept in a secure room in their office without access to my luggage or a phone. I was then taken in an armoured van to a detention center, had all my personal effects taken away, including my shoe-laces of all things, and put in a cold cell, consisting of little more than a cold metal bench and a bank of very bright lights. I was supposed to 'sleep' there, but that didn't happen, how could it? It was freezing cold and unbearably bright. There was no indication of time anywhere, it was 9 hours of haze.. I don't remember much from then. When I was removed from the cell I was taken back to another armoured van, hands behind my back and driven back to the airport where I was escorted under armed guard, back to the Homeland security office. It was at this point that I demanded to speak to the British Consulat, who had been working to resolve the situation. I was able to speak to my parents, and to a Consulsar officer for advice, but at 18:00 PST that day, was removed from the United States, along with the majority of the Blizzcon equipment that I had been transporting with me. I tried to leave the suitcase for pickup, they refused to help me. By the time I got on the plane I had not slept in over 48 hours.

So riddle me this, why is it that in a country where 100s of illegal immigrants come in every day, work, claim benefits, commit crimes, does the one guy who's trying to do it all above board, get shot down? What was my motivation for entering the States? To be a father to a child who needed one, and a husband to a wife who needed one. What was my crime? Apparently trying to do that in THEIR country. The US immigration system is obtuse, incomprehensible and broken. It gives conflicted advice at every turn, changes it's mind whenever it feels like it and invests complete executive power in small men with guns. Their supposed discretion for individual circumstances ends up being turned against those who tried to do things the right way, but were held up by ridiculous procedures and ill-documented laws and regulations. Speaking from a legal perspective, the immigration procedures are obtuse and filled with double-speak and vague definitions. It's nigh on impossible to know what you're supposed to do. 2 seperate sources told me it would be ok to enter the US, but it was not. What was I supposed to?

Kilde: WoW Radio

Here's some Benjamin Franklin for you:

""Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both."

Øvrige kommentarer er overflødige.

KrF liker ikke Age of Conan

Gamle menn har meninger - noe Dagbladet også har oppdaget. Jeg regner med gamer.no finner ut av det snart.

Cuntpaste av originalartikkelen fra Agderposten:

Tordner mot volds-spill

Et makkverk, kaller fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa (KrF) det norskproduserte dataspillet Age of Conan. Utspillet møter reaksjoner.

Det er særlig de gode anmeldelsene av dataspillet, blant annet i Dagbladet, som får fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa til å reagere:

«Det forundrer meg at anmeldere, TV og aviser kan uttale seg om dette som en stor og positiv kulturbegivenhet. Jeg vil kalle det et makkverk som river i stykker vår kultur,» skriver han., etter å ha beskrevet volden i spillet:

«Det er stor sannsynlighet for at en annen spiller med nykvesset kniv allerede har siktet seg inn på ryggen din. (...) Kommer en annen spiller i din vei, dreper du denne i samme slengen.»
«Age of Conan», produsert av norske Funcom, har fått god mottakelse siden lanseringen tidligere i år, og flere hundre tusen har tatt i bruk spillet.

Oddvar Skaiaa er ikke en av dem. Han uttrykte derimot sin motstand mot spillet i et leserinnlegg i går og beklaget at lokale krefter har vært med på å utvikle spillet. «Tenk om de heller kunne brukt sin kreativitet på noe positivt og byggende,» skrev han.

Tror folk tar skade
– Jeg har ikke sett spillet selv, men de viste små glimt på TV. Minst ti mennesker ble halshogd, og blodet skvatt. Et slikt spill oppmuntrer til vold og river ned vårt kulturgrunnlag, sier Oddvar Skaiaa til Agderposten.
– Tror du folk vil ta skade av å spille «Age of Conan»?
– Det tror jeg faktisk, for du blir påvirket av det du sitter med i timevis. Du fyller deg selv med inntrykk og en måte å tenke og reagere på, som noen mennesker lett vil overføre til virkeligheten. Snart går det jo ikke en dag uten at vi leser om drap i vårt eget land.
– Vil ikke folk klare å skille spillverdenen fra virkeligheten?
– Jo, mange vil det, men noen vil det kanskje ikke. Uansett er slike spill med på å forflate oss og måten vi snakker på: «Hvor mange fikk du drept i dag?»

Råere enn på film
Oddvar Skaiaa innrømmer å ha tilnærmet ingen kjennskap til dataspill selv, men sier han har snakket med mange om dette.
Han har blitt spesielt betenkt over å høre at voksne menn er i hovedmålgruppa.
– Hva er forskjellen på dette spillet og filmer med voldelig innhold?
– Filmer ville aldri vist noe i nærheten av dette som vises i «Age of Conan». Når det vises mord eller noe slikt i en film, er hovedinnholdet i filmen som regel oppklaringen. I dataspillet er det et annet, negativt og råere fokus.

Positiv medieomtale
I sitt leserinnlegg kommenterer Skaiaa både spillet, produsentene og medieomtalen. Hva synes fylkespolitikeren er verst?

– Uten spillet hadde det selvsagt ikke vært noen medieomtale heller, men jeg ble forskrekket over den ensidige omtalen både i tv, Dagbladet og lokalt. Ikke med én setning nevner de at det er vel mye av det rå.
Dagbladet stiller «Age of Conan» som kulturhøydepunkt på linje med A-ha og OL på Lillehammer.

Forberedt på debatt
I Adresseavisen fikk spillet terningkast seks, og anmelderen skrev at det «er skamløst tilfredsstillende opplevelse direkte fra start».
VG ga en sekser til det de kaller et «blodig mesterverk», og bak Aftenpostens femmer ligger vurderinger som at grafikken slår «World of Warcraft».
Nå er fylkespolitikeren forberedt på motreaksjoner fra dataspillentusiastene.

– Reaksjonene kommer sikkert, og de skal jeg gjerne ta, for dette synes jeg var lavmål. Jeg skal stå opp og forsvare meg, sier han.

I tillegg har Dagbladet fisket ut noen gullkorn fra kristenmunn:

1.

- Vi har et kristent kulturgrunnlag, som sier at vi ikke skal drepe i hytt og gevær. Det er regler for dette. I «Conan» er det imidlertid vold og slakting som er poenget. Da blir det feil å omtale dette som en kulturhistorisk begivenhet for Norge. «Conan» er ikke noe å være stolt av, sier han til Dagbladet.no.

2.

Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad (KrF) støtter partikollegaens utspill, men vil ikke selv gå inn på karakteristikker av «Age of Conan».
- Bakgrunnen for at vi er tilbakeholdne med å kommentere enkeltspill, er at det ofte bare fører til at de selger enda mer og får mer oppmerksomhet, sier hun til Dagbladet.no.
Molvær Grimstad - som er leder i Familie- og kulturkomiteen - legger imidlertid ikke skjul på at hun mener Medietilsynet er for liberale.
- Om det kommer et grasrotopprør mot voldelige spill, er det ingenting som er bedre enn det, sier Molvær Grimstad.

Særlig tankegangen "- Vi har et kristent kulturgrunnlag, som sier at vi ikke skal drepe i hytt og gevær." fremkaller megen munterhet hos undertegnede. Det er vel akkurat det å drepe i hytt og vær (det er den faktiske ordlyden i uttrykket, btw) organiserte, monoteistiske religioner er kjente for.

Ellers - KrF venter på et grasrotopprør mot voldelige spill. Dette føyer seg, så vidt jeg kan se, pent inn i rekken av andre, veldig lite sannsynlige ting de har ventet på i ganske lang tid, og fremdeles venter på. Dommedag, for eksempel.
Likevel, hun fortjener et klapp på hodet for å endelig ha oppfattet at å gå ut i media og fortelle gud og hvermann at et bestemt spill er djevelens verk etc. ikke fører til noe annet enn økte salgstall nettopp for dette spillet. Om ikke annet, så bare for å irritere salmerytterne.

Jeg kommer sikker til å forkynne min mening om Age of Conan når jeg har spilt det litt mer.

En feminists idealsamfunn

Hadde vært greiest om vi bare var tvekjønnede alle sammen, liksom.

Hele teksten er så absurd at å kommentere blir overflødig. Det er meg et mysterium at noen virkelig kan ha det sånn med seg selv - penis envy taken to the next level, eller hva det nå er som forårsaker galskapen.

Jeg vet jeg at jeg iallefall har noen kvinnelige lesere. Jeg spør:

- Har dere egentlig lyst til å la alt hår vokse til dere ser ut som en yeti, men lar være fordi dere foretrekker å være konforme, og leve opp til forventningene i et patriarkalsk samfunn?

- Hater dere egentlig BH-ene?

- ... Hater dere egentlig alle klærne vi mannfolk tvinger dere til å gå med?

- Tror dere virkelig at alle med et y-kromosom er latente voldtektsmenn som bare venter på den rette anledningen for å kaste seg over dere?

Unge Venstre

Long story short - Unge Venstre har wallpapers:




Jeg har photoshop:

Marianne Bergvall Redux

HUN LEVER FREMDELES.

Faktisk dukker hun opp på side 5 (1. del) i dagens (21.04.) BT, samt på teh interblags med en lengre utlegning.
Og hun har nå bestemt seg for at hun er en varsler. Dette er selvsagt et ærlig forsøk på å framstille seg selv som den evige martyr; hundset av stat, og kommune, elever og fanden og hans oldemor. Problemet er bare at det ikke virker, og at det er veldig lett å gjennomskue.

BT viser igjen at de har solide rutiner for kildekritikk, vinkling, og det å presentere begge sider av en sak er fullstendig talentløse og åpenbart agendadrevne. Jeg foreslår at man sender mailer til den ansvarlige journalisten - Kjersti Mjør - og informerer henne om sakens fakta: kjersti.mjor@bt.no

Alt det andre som står i nettartikkelen om trakassering og qq er imøtegått både en og to ganger tidligere - konferer tidligere (og pertentlig arkiverte) blogginnlegg fra meg og en medinnvåner i ghettoen.


UPDATE

I tråd med nyhetsmedienes gjennomgående ensidighet og mangel på nyanser, har det nå reist seg en bande med uvitende og ukritiske mediekonsumenter som i god tro vil forsvare demokratiet og skolen (og Bergvall) for great justice and the emperor, fordi de fremdeles tror på historiene om at "hun ble oppsagt fordi hun ikke lot elevene spille spill i timene". Dette hendelsesforløpet er, til orientering, fri fantasi fra BAs side.

Ellers er følgende sitat av interesse:

"Advokat Trond Hatland, som representerer fylkeskommunen, vil bruke nettsjiikane om den tidligere læreren som bevis på at hun var en dårlig lærer, skriver BA."

Oshi-
Jeg forutser mye drama for undertegnede, Marte og Silje.

Vi venter i spenning. Eller. Jeg gjør, iallefall.


UPDATE II

MER OPPMERKSOMHET!
Denne gangen er det Berit Kvalheim (berit.kvalheim@bt.no) som ytrer sin støtte:

"- En ren hevnaksjon, mener hun.

Story at 11: Hele verden, inkludert Vatikanet, konspirerer mot Marianne Bergvall.

Siden sist har:
- Linndyret våknet
- Eline (!) sendt meg mail. Aww.
- Marte vunnet paralympics.

Noen var også så vennlige å minne meg på følgende sitat:

"Men han fremstår som den som virkelig hater meg. Hans blogger har gjort uopprettelig skade, ved at de sirkulerte blant elevene på Laksevåg før det var gått to uker etter skolestart. Elever på Laksevåg har memorert uttalelser han kommer med, og servert det til meg i klasserommet. Andre har hentet sitater fra Are og lagt ut på sine egne blogger. Det har vært ufattelig mye styr på Laksevåg på grunn av ryktespredning og spekulasjoner etter Are sine utgytelser. Jeg går ut fra at fylket vil bruke ham som sannhetsvitne for hvor dårlig lærer jeg har vært. Det var jo også han som var pådriver, eller i alle fall veldig velvillig hjelper, da fylket ba elevene gå på biblioteket i fjor."

En skulle tro jeg var rene enmannsgeriljaen. På den annen side, jeg er jo en særs umenneskelig og arrogant elitist, så det skulle da bare mangle at jeg var i stand til great feats of internet heroism.


UPDATE III


The MSM ser ut til å ha mistet litt interessen for Bergvall-saken, så den har i siste halvdel av uken blitt henvist til papirutgaven av BT.

Torsdag, 24.04, rapporterte de om vitnene som Bergvall hadde vist fram på onsdag, hvor det ut i fra de mange høytflyvende lovordene høres ut som om Fløysand fikk eksponere seg fritt. Fredag var det fylkeskommunens vitner som fikk sine 15 linjer, hvor BT prøvde så godt de kunne å bagatellisere vitneutsagnene som støttet fylkeskommunen.

Dommen faller visstnok i midten av Mai, og i mellomtiden venter verden i spenning.

Samtidig fant noen det for godt å avlyse paralympics. Heldigvis tok jeg vare på det! Dermed har jeg den ære å presentere et knippe lettmanipulerte kvinnemennesker til allmenn forlystelse.

"Are you the Sword of the Morning now?" the girl asked furtively.
"Men call me Darkstar Hanne Lichthammer, and I am of the Night Google.

... Velkom zu ze reich."


UPDATE IV


Jeg er litt lei av å skrive om dette nå.



DO YOU SEE NOW, AL-TAÏR, MY SON?

Oppsummeringspost inbound.

I) Lord of the Rings Online.
Jeg skylder på Elisabeth.
Bilder kommer senere. Det er veldig pent med dyr hardware og DX10. Ellers er det en WoW-klone jeg spiller mens jeg venter på Age of Conan. Det blir også litt ufrivillig (og sikkert veldig barnslig) humor på grunn av måten de beskriver karakterne på: Spiller man som menneske blir man kalt MAN eller WOMAN, avhengig av kjønn. Derfor blir gubben min kalt "level xx MAN HUNTER".

II) Kane and Lynch: Dead Men.
Hva var det som gikk av den samlede anmelderstanden da de skulle prøve dette spillet? Jeg undres. Jeg kjøpte nemlig spillet på Steam for ca ingenting, etter å ha prøvd en demo som gav mersmak. Det er jo god underholdning! Film-aktig action med en av de mest originale antihelt-protagonistduoene jeg har vært borti i den senere tid. Greit, det virker som om det har litt problemer med ytelsen her og der, og kontrollen kan være litt kranglete (og ikke minst er Havana-området sannsynligvis laget utelukkende for å irritere meg) - men selv ikke alt dette tilsammen rettferdiggjør nesten-slakten som ble skjebnen til K&L så og si overalt.

III) Celtic Metal. Roar etc. Og Flogging Molly. Og pirater.
Piratene først: Alestorm er skotter med en forkjærlighet for havet, plyndring, og battle/power-metal.
Flogging Molly har omsider rotet seg til å gi ut Float.
Til sist har jeg oppdaget to nye band som plutselig viste seg å være relevant to my internets: Eluveitie og Cruachan - sistnevntes myspace lider dessverre av en akutt mangel på gode sanger.

IV) Annonseringer med høy zamg-faktor samt tilhørende spekulasjoner.
Eidos Montreal er et forholdsvis nytt understudio finansiert av Eidos. Hvis jeg hadde vært dem, hadde jeg nok befunnet meg gråtende i fosterstilling som et resultat av ganske tung prestasjonsangst akkurat nå - de har nemlig allerede fått i oppdrag å lage en oppfølger til Deus Ex. Dette blir altså Deus Ex 3, og mange lever i håpet om at DE3 skal nå opp til de høyder Deus Ex 2 ikke helt klarte.
Som om ikke dette var nok, er det nå rikelig med indisier som tyder på at de holder på med neste kapittel i Thief-serien.
Når du har som oppgave å blåse liv i to franchiser - som hver for seg har en fanbase som er omtrent like rabiat og lojal som Fallout-gjengen (disse har allerede bestemt seg for at Bethesda kommer til å tryne spektakulært med Fallout 3) - er det best å trå varsomt. Jeg tillater meg forsiktig optimisme.

V) Kjerringen på toppen av siden.
La det bare være sagt at hennes modertrumpeter neppe fungerer like godt som de engang gjorde.

VI) Sinte amerikanere.
Absolut reklamerer i Mexico, og amerikanerne blir fryktelig indignerte og grinete. Få med deg kommentarene for many lulz: Michelle Malkin.

Bonusinformasjon:
Jeg fornyet passet mitt i går - og tror du ikke kjerringen bak disken presterte å glemme å be meg om et eller annet som åpenbart var vitalt for passets umiddelbare framtid? Nå må jeg ned der igjen. Kjenner jeg dem rett, må jeg sikkert stå i kø på nytt også.

Pimping III

Det er en stund siden jeg har tatt på meg rollen som markedsfører, men det er nå igjen på tide å ta del i skamløs pimping av noe som fortjener oppmerksomhet.

Denne gangen er det verken spill eller musikk som er stikkordet, det er litteratur. Jeg leser nemlig bøker også. I den senere tid har jeg lest noen bøker hvor forfatteren tar alt som er kjent og kjært i fantasyserier, og røsker det opp med roten.

Navnet på serien, som etter planen kommer til å bestå av 7 (økt fra 6) bøker, er A Song of Ice and Fire. Frykt ikke, den foregår ikke på rim eller i verseform.
Av ukjente årsaker har ingen norske forlag tatt det på seg å oversette og gi ut disse bøkene, så de må leses på engelsk. Nå er jeg av den typen som foretrekker å lese bøker på originalspråket (så sant jeg behersker det), men her har du altså ikke noe valg. Siden du finner bøkene i "Engelsk Fantasy/Sci-fi"-seksjonen, koster de rundt en hundrelapp hver. Det er billig, tatt i betraktning av at hver bok gjennomsnittlig består av 800 sider.
Den første boken i serien heter A Game of Thrones, og burde være tilgjengelig både her og der. Den kom nemlig ut for første gang i 1996. Sånn sett henger jeg kanskje litt etter, men tatt i betraktning av at George R. R. Martin (GRRM) ikke har kommet lenger enn til å få utgitt bok fire per i dag, henger jeg ikke så fryktelig langt etter. Bok fem skal etter planen utgis på høsten i år.

Det GRRM gjør er ganske uhørt i fantasysjangeren - han har komplekse karakterer i en verden full av forskjellige grupper og individer som er ute etter en av to ting ting: Makt. Eller penger. Gjerne begge deler. Dette er ting man i et middelaldersamfunn som ikke rosemales tilegner seg på forskjellige måter: Et bryllup kan være like effektivt som en krig på grunn av alliansemulighetene. Lojalitet og ære er løse begreper - det er en grunn til at kirkegårdene i Westeros er fulle av gode, lojale, og ærefulle menn. Andre typiske fantasyelementer - fantastiske vesener og magi er fremdeles en faktor, men de er tonet kraftig ned, og den obligatoriske kampen mot en altomfattende ondskap som truer med å sluke verden/dekke verden i skygge for alltid/et eller annet dunkelt dommedagsscenario er langt i fra så oppe i dagen som normen er i fantasy, i den grad det i det hele tatt er tilstede. Fokuset i serien er først og fremst på mellommenneskelige forhold.
Og slik ødelegges alle illusjonene dine om faste sjangeroppskrifter i løpet av den første boken.

Ting går overhodet ikke slik som du mener de åpenbart burde gå. De feile folkene dør, og urettferdigheten i det hele er irriterende realistisk.
Nettopp derfor har mannen revolusjonert hele sjangeren. Poetisk rettferdighet, de godes rettmessige seier over de onde, og skjebnens søte ironi er alle grimt fraværende. I tillegg tegnes det typiske middelaldersamfunnet som langt mindre sjarmerende og koselig (våger jeg si realistisk?) enn det fremstilles i andre verk. Ringenes Herre / Tidshjulet-verdenen blir den liksomverdenen som finnes i sangene folket i A Song of Ice and Fire synger. Den verdenen de selv lever i er full av død, krig, forræderi, adel som styrer småfolket med jernhånd, voldtekter, uekte barn uten rettigheter, arrangerte ekteskap, horer, religioner i konflikt, slaver og brutaliteter. Likevel er verdenen akkurat passe magisk, inneholder et godt knippe med uløste mysterier som leseren kan undres over, og har en rik historie (som også lider litt under in-universe historieforfalskning - de lærde er ikke perfekte her heller). Detaljrikdommen er overveldende; Tolkien har ingenting på GRRM når det gjelder kreativitet, bare på filologi - GRRM har ikke funnet opp tre-fire komplette språk for universet sitt.

Her kan du slutte å lese hvis du ikke vil ha noen introduksjon til historien i det hele tatt. Det som følger er i grunn en utvidet utgave av introduksjonsteksten bakpå den første boken.

Historien utspiller seg i en forholdsvis original fantasyverden, hvor årstidene grovt sett deles i to - sommer og vinter - med høst og vår som buffersoner innimellom. Dette fordi vintre og somre hver kan vare så lenge som 20-30 år, mens vår og høst er mye kortere. I det vi entrer historien, nærmer man seg slutten på en ualminnelig lang sommer - og det sies at etter en lang sommer, følger en enda lengre vinter. Det finnes minst to store kontinenter, muligens tre, men brorparten av historien foregår på den vestlige landmassen, Westeros, som er dominert av en typisk europeisk middelalderkultur. Helt nord på dette kontinentet står det en gigantisk vegg av stein og is, 200 meter høy og nærmere 500 kilometer lang, fra fjellkjedene i vest til havet i øst, som blokkerer all adkomst nordfra veggen. Veggen har stått der i 8000 år, men få husker hvorfor den egentlig ble bygget. Det virker litt overkill med en såpass massiv vegg for noen spredte bander med villmenn som trekker sørover for å plyndre nå og da. Litt lenger sør ligger nordens hovedstad, Winterfell, hvor Eddard Stark - Lord of Winterfell and Warden of the North - holder hus, sammen med kone og unger.

Det er femten år siden Eddard Stark og hans venn Robert Baratheon gjorde opprør mot den sittende kongen*, som kort fortalt var spinne gal mot slutten av sin tid på tronen. Dynastiet han tilhørte regjerte i 300 år, fra de gikk i land på strendene i øst og la landet under seg ridende på nå utdødde drager, frem til Aerys - og så nær som alle hans potensielle arvinger - ble drept etter at han tapte borgerkrigen som delte kongeriket i to, før det ble samlet igjen under Robert Baratheon den første. Nå avlegger den nye kongen Eddard en kongelig visitt for å gi ham et oppdrag han vet utmerket godt at Eddard vil hate, men godta.

I den første boken introduseres vi for historien bl.a. gjennom øynene til forskjellige blad Stark.
Synsvinkelen skifter for hvert kapittel, og man ser ting fra synsvinkelen til Eddard, hans kone Catelyn, og noen av barna hans: Sansa, en til tider fryktelig irriterende "flink pike", som er flink til å brodere, liker pene kjoler, og drømmer om å gifte seg med en gallant ridder av den typen hun hører om i historiene. I tillegg ser hun ut som sin mor - høy for sine 11-12 år, klassisk pen med høye kinnbein, og tykt, rødbrunt hår. Man er også innom Arya, Sansas rake motsetning på de fleste punkter. Hun har det samme lange, reserverte ansiktet som sin far - og er i en alder av 8-9 år ikke særlig pen å se på. I tillegg er hun fryktelig dårlig til å brodere, og deler ikke sin søsters fascinasjon for ridderhistorier. Hun foretrekker å bruke et sverd selv. Bran, rundt 6 år gammel da historien starter, er ikke gammel nok til å dele bekymringene til sine eldre søsken, og er stort sett fornøyd med å klatre rundt i Winterfell - fram til han uforvarende ser noe han ikke burde ha sett, som kan kaste hele kongeriket ut i nok en borgerkrig. Jon Snow, 14 år gammel ved seriens start, er tilsynelatende Eddards uekte sønn - hans eneste sådan (til sammenlikning har hans venn Robert rundt 16), som til Catelyns - og Sansas, siden han minner henne om Arya - store ergrelse har vokst opp i Winterfell som en av dem, om enn litt på siden av de ektefødte barna.

På den andre siden av sjøen lever de to gjenlevende medlemmene av dynastiet som mistet kongemakten for femten år siden i eksil, og den hevntørste, unge mannen med tilnavnet The Beggar King har vokst seg gammel nok til å iverksette sine egne planer - som på kort sikt omfatter å gifte bort sin 13 år gamle søster i bytte for en hær.

Omtrent slik står brikkene da spillet begynner.

* Dette opprøret og den påfølgende krigen har en veldig interessant historie, og ikke minst - en veldig interessant bakgrunn. Men det skriver jeg ikke om her, da det innebærer litt for mye spoilurz. Jeg kan heller dedikere en post på et senere tidspunkt til teorier om både det ene og det andre, beregnet på de av oss som har lest til og med bok fire - A Feast for Crows.

I ettertid har jeg oppdaget rent forskrekkelige mengder skrivefeil i denne posten. Jeg holder visst på å bli senil.

This just out

Homofile er nå også mennesker, for det sier Anniken Huitfeldt.


PS. Hvis noen lurer på hva som foregår med tittelen og undertittelen her, så er det en referanse til en sentral episode i en veldig morsom myte: The Epic of Gilgamesh (sumererne skrev den neppe på engelsk). Kort fortalt: Gilgamesh er en veldig mandig mann. Han er også konge i Sumer/Babylon. På et eller annet tidspunkt snubler han over Ishtar, som bl.a. er gudinnen for seksuell utfoldelse og tilhørende herligheter. Hun synes Gilgamesh er quite the hunk, og prøver så godt hun kan å komme i buksene på fyren. Han avviser henne, hovedsaklig på bakgrunn av hvordan hun har behandlet sine tidligere elskere, og flesker samtidig til med noen fornærmelser som ikke faller i god jord hos damen. Ishtar blir veldig irritert, og ber sin far om å sende en gigantisk okse* fra himmelen for å ødelegge Uruk, byen til Gilgamesh. Faren hennes, Anu, vil ikke. Ishtar slår seg vrang og truer med å vekke de døde til live, noe som skremmer Anu såpass at han sender avgårde oksen, som rekker å forårsake ødeleggelse både her og der før Gilgamesh og hans venn Enkidu dreper den. Ishtar blir enda mer irritert, men holder fred.

* Oksen er sannsynligvis en metafor for pest eller tørke.

Alt man lærer.

Vi kan ikke historie heller?

Den ferskeste episoden i føljetongen "den norske skole i forfall" er nå å finne i dine lokale nyhetsmedier.

Ungdom i alderen 15-20 vet ikke hvem Pol Pot eller Mao var, de har aldri hørt om Det Store Spranget eller Moskvaprosessene, de vet ikke navnet på ikkeangrepsavtalen mellom Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, og de har ikke engang snøring på hva GULag er for noe.

- BT
- Aftenposten

Alert the internet!

Jeg kunne selvsagt sagt noe om spørsmålsformuleringene i undersøkelsen, hvor de fleste spørsmålene ser ut til å være innrettet på en måte som gjør at en i besvarelsen skal "måle" hvor farlig kommunismen er kontra nazismen (les: fortelle om hvor farlig kommunismen er), og at dette sannsynligvis også passer inn i Clemets og Høyres planer. Jeg kunne også pekt på at å regne på antall døde som følge av hver ideologi er noe av det verste lavmål jeg har sett i en spørreundersøkelse. Jeg tror de fleste kan fortelle deg at nazismen var en forholdsvis lokal ting, som bredte om seg i Europa på midten av trettitallet, og landet ganske hardt i 1945. Kommunismen var i langt høyere grad verdensomspennende, og strakte seg over nesten et helt århundre. Kan man avgjøre hvilken ideologi som var verst ved å stille antall millioner drepte som er direkte eller indirekte resultat av ideologiene opp mot hverandre?

Men jeg har ikke tenkt til å bruke så mye plass på det. Derimot skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på en stund, jeg skal forsvare elevene. Iallefall de yngste av dem.

Fakta er som følger: I historiefaget på ungdomsskolen beveger man seg knapt nok utenfor Europa. Man er også veldig mye mer opptatt av andre verdenskrig fra et norsk ståsted enn noe annet. Dette er kanskje ikke så rart, okkupasjonen tatt i betraktning. Det var tross alt Nazi-Tyskland som okkuperte oss, ikke Sovjetunionen. Den Røde Armé bestod neppe av riddere i skinnende rustning, noe de ettertrykkelig beviste under stormløpet mot Berlin senere i krigen, men det var de som befridde Nord-Norge. Historiebøkene på ungdomsskolen (i likhet med de fleste bøker på ungdomsskolen) framstiller dette (i likhet med de fleste saker på ungdomsskolenivå) så enkelt og moralsk ukomplisert som mulig, slik det så ut fra vårt kollektive synspunkt.
At en 15-åring ikke vet noe om Pol Pot eller kommunismen utenfor Europa kan unnskyldes - verken læreplan eller pensum legger opp til at han skal vite det.

På videregående er saken en annen. Dersom man, etter å ha rasket med seg studiekompetanse, svarer slik som de fleste som har deltatt i denne undersøkelsen, kan man bare skylde på seg selv. Nyere historie på videregående gir en grundig innføring i bl.a. kommunismens historie, og legger ikke skjul på noen av grusomhetene som fulgte den. Dette faget tar også for seg ting som skjedde øst for Rhinen og sør for Spania, og man opplyses bl.a. om kommunismens utbredelse i Asia, og de kaotiske tilstandene i Afrika etter at kolonistyret brøt sammen.
På videregående rosemales heller ikke andre verdenskrig på samme måte som på ungdomsskolen. Det staute, norske folk stod ikke samlet som en veldig viking, som til slutt kastet ut okkupasjonsmakten (med litt hjelp fra russerne oppe i nord). Tvert i mot var store deler av befolkningen flinke til å snu kappen etter vinden, og mange av de edle motstandsfolkene ble ikke motstandsfolk før etter at Wehrmachts krigslykke snudde. Ei heller legger man på videregående skjul på hvilken linje Stalin kjørte overfor sine egne soldater - "ikke et skritt tilbake" lyder kjent, ja? Krig er ikke pent, og jeg forstår ikke helt hvorfor man parfyrmerer denne delen av historien fram til elevene er ferdige med ungdomsskolen, men det er nå engang slik.

Dette er den skolepolitiske siden av saken.
Som ingen av skolepolitikerne, utdannings/kunnskapsministre eller ikke, noensinne vil være klar over, siden de ikke har vært i nærheten av en skole på 30 år. Skolen er lagt opp etter bolde markedsprinsipper, med de mest effektive læremetodene utviklet på et skrivebord av såkalte eksperter, som heller aldri har satt sine ben innenfor en skoleport på mange år. Det er kanskje passende å opplyse om følgende nå: Finland, som scorer best på alle PISA-testene som måler kunnskapsnivået i skolen, er et av de landene som ikke hadde råd til å gjennomføre de kvalitetsreformene PISA anbefalte. Norge hadde råd, dessverre.

Men det er ikke den skolepolitiske siden av dette som interesserer de som fikk i stand denne undersøkelsen.
I kjølvannet av det vanlige oppstyret, ble det varslet ymse riksdekkende fjernsynsmedia, som bestemte seg for at kveldens RedaksjonEN skulle handle om hvor historieløse norske elever er.
Og det er her denne saken virkelig blir morsom. På en litt gråtkvalt måte. Avisene opplyste diskret om at undersøkelsen var utført av TNS Gallup på oppdrag fra Civita.
Hva er Civita?

Civita er en "liberalistisk tenketank".
Som tilfeldigvis ledes av Kristin Clemet. Enkelte husker kanskje at Kristin Clemet var utdanningsminister i perioden 2001-2005, og at hun da bl.a. prøvde å konkurranseutsette grunnskolene gjennom de nasjonale prøvene, begynte med en drøss små revolusjoner som fører ingenstedshen, og til sist - reduserte det totale timetallet i historie.

Siden det nå var Civita som hadde bestilt disse resultatene, var det Clemet som møtte opp i RedaksjonEN for å spre dommedagsbudskapet. Det var iallefall det jeg trodde hun skulle gjøre.
I stedet valgte hun å bruke all tiden sin på å fortelle om en altomspennende kommunistkonspirasjon, hvor dagens SV-ere engang på 70-tallet bestemte seg for å bli lærere, slik at de kunne indoktrinere dagens elever om hvor farlig nazismen er, og hvor bra kommunismen er. Mens Aslak Sira Myhre prøvde å få i gang en diskusjon om skolen og historiefaget, fortsatte Clemet å messe om de skumle, venstrevridde lærerne.

Nivået hun legger seg på, er så infantilt at det er til å gråte av. Og likevel - oppførselen stemmer forbausende godt overens med det Clemet tidligere har viet mye av sitt liv til: Sammenlikninger av kommunistiske diktaturer med norsk venstresides politikk og politikere. Hun fryder seg stort hver gang hun kan påpeke at på 70-tallet var det mange hobbykommunister som syntes at Mao var en kjernekar, og at Pol Pot bare gjorde det han måtte.
Det er bare litt synd at hun ikke klarer å legge fra seg denne kampanjen når hun faktisk sitter på statistike data som kunne fungert som grunnlag for en helt annen debatt, nemlig den allerede pågående debatten om kvaliteten på skolen.

Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse at Civita, som i all hovedsak - trass i markedsføringen som en liberalistisk tenketank - er en ekstern interesseorganisasjon for Høyre, bruker det de nå klarer å spa opp til å "ta" politiske motstandere. Men jeg hadde faktisk forventet at representanten de valgte, skulle holde et litt høyere nivå - om ikke annet, så for å gjøre sin egen agenda litt mindre åpenbar. Det er nemlig en fin måte å bygge enda litt mer politikerforakt på.

Det denne saken gjør, er å veldig tydelig illustrere de to store problemene med norsk politikk i dag (og sikkert rikspolitikk overalt ellers også):

1) Det handler ikke om sak, det handler om person. Det handler ikke om argumentasjon, det handler om å ta den andre. Det er ikke debatt, det er showbiz.

2) Alle har en agenda. Med en gang man ser gjennom det syltynne laget politiske floskler de gjemmer seg bak, blir det så altfor åpenbart at de enten er ute etter å mele sin egen kake, eller å presse gjennom en eller annen religiøs (eller ideologisk inntil det synes nærmest religiøst) sak. Noen genuin interesse for folket de er valgt til å representere finnes ikke.

Dette gjelder alle politikere. Uansett om de finner seg til høyre, venstre, i sentrum, eller på månen.
For å understreke det poenget, se på motreaksjonene (bunnen av BT-artikkelen):

"Det ville vært bedre hvis de engasjerte seg mot for eksempel hets mot muslimer."
- Torstein Dahle.

Nei. Ingen bør engasjere seg mot hets av muslimer. Muslimer bør hetses til de oppgir eller reformerer religionen sin. Slik ble kristendommen reformert for 500 år siden, og islam er i dag langt overmoden for en reformasjon. Religionen er inkompatibel med grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske verdier. De kan ikke forlange religionsfrihet når de selv nekter å gi det.

Internett vs The Church of Scientology

AN ILLUSTRATED HISTORY OF SCIENTOLOGY

"I won't lie to you. I am an /i/nsurgent first, a /b/tard second, and an all around Anonymous, but I know that for a fight against the Beast it will take more then possible even every chan combined could muster. We might be rivals; hell, we might hate each other's guts, but this goes beyond just us. The people of the Internet, Anonymous, the Goons of SA, the YTMNDers, various hacker groups, trolls of the world, the GameFAQs members, the Gaians, the eBaumers; us old time Internet users, and the newest of noobs, the YouTubers and MySpacers, must band together for a fight that transcends our differences and takes us to a level beyond our individual selves. When things happen to Scientology, like that South Park episode or Tom Cruise going insane on Oprah's show, Scientology loses lots of credential. We need to finish that off, or leave it open for the major media to deliver the coup-de-grace."


The War is ON.
And a tear to mine eye it doth bring.

... Wanna dance?

Er det nok en falsk alarm, eller skimter jeg i det fjerne en messias, en som kan kan fri oss fra irriterende FPS-protagonister av det slaget som stadig føler for å dele sine kvasi-intellektuelle taktiske betraktninger med oss, som innimellom nedslaktningen plages av konstante, dypt uinteressante moralkonflikter på grunn av sin yrkesutøvelse?

Alt på grunn av spillutvikleres fåfengte og evinnelige forsøk på å gi generiske, ansiktsløse karakterer DYBDE, slik at de ikke er så SVART/HVITE i sin utfoldelse og framtoning. Slik at man skal forstå at de er MENNESKER, med egne HÅP OG DRØMMER.

Protip: De er underarmer og hender som holder et våpen (i nyere tid også knær i den lavere delen av synsfeltet ditt). Deres familiære forhold, moralske kvaler, og egne meninger INTERESSERER MEG IKKE.

PS. Jeg håper jeg slipper å måtte spesifisere at Duke Nukem med vitende vilje er en velsignet overdrevet, satirisk ironisering over harry superamerikanske machomenn som sprer aliens utover veggene med en hånd, drar brystfagre damer med den andre, og røyker tre sigarer samtidig som han leverer oneliners.

Brenn et bedehus pt. II

Eventuelle trofaste lesere (i den grad jeg har noen) husker kanskje min tidligere dødserklæring av KRL-faget.

Det ser ut til at mine spådommer slo til.

KRLs siste krampetrekninger.

Følgende er faktisk copypasta fra en kommentar jeg skrev på BT-artikkelen over. Jeg kan jo håpe at den dukker fram snart, men for sikkerhets skyld benytter jeg meg av mine publiseringsmuligheter.



Helt fantastisk mye pisspreik, tall og fakta tatt ut av løse luften, og antydninger til panikk hos kristenplantene som befolker internett her.

- Færre fridager? Nei. Da kristendommen ble innført, valgte dens foregangsmenn å legge de kristne høytidene til allerede eksisterende "hedenske" høytider for å gjøre overgangen lettere å svelge for datidens folkedyp. F.eks. ble julaften og kristi fødsel lagt til datoen for midtvintersblotet (vintersolverv - slå det opp). Alle kjente førkristne siviliasjoner hadde en feiring som fant sted i tidsrommet 21. - 25. desember. I den grad Jesus eksisterte som historisk person, er det lite sannsynlig at han faktisk ble født på akkurat denne dagen. Liknende, underlige sammentreff gjør seg gjeldende for andre fridager og religiøse ("kristne") høytider.

- Kristen kulturarv? Joda. Et helt årtusen. Alle årtusenene før det tilhører den norrøne kulturarven. Det er en grunn til at vi drar med oss hjelmer med horn på til internasjonale fotballkamper for å signalisere vår hærkomst, og ikke et gedigent kors. Ellers undrer jeg ofte på hva misjonskjerringer og annet mener når de omtaler "den kristne kulturarven" som om det skulle ha vært skaperen selv. Er det tvangskristningen ved sverdet? De allmenne, etiske normene som er felles for alle religioner og filosofier på tvers av kloden ("Ikke drep naboen, ligg unna kvinnfolket hans... Og ligg unna geitene hans også")?

- "Flertallet i Norge er kristne! RARGH!"
Forslag: Skriv alle nåværende medlemmer av statskirken ut av medlemslistene, og la dem som ønsker melde seg inn igjen manuelt, ved en prosess tilsvarende den som i dag kreves for å melde seg ut - og se hvor mange prosent av befolkningen som gidder. Det blir vel KrF, halve FrP, og Trond Giske.

- Det norske flagget. Fædrelandet etc.
Et flagg hvis hovedmotiv fremdeles er kristenkorset er et begredelig syn. Dessverre er Norge, i selskap med Iran (dette må komme som et hardt slag på dem som har aversjoner mot islamifisering) det eneste landet som per i dag ikke har et sekulært statsstyre. Den dagen statskirkeordningen avvikles er flagget modent for utskiftning. Og statskirken selv er for lengst overmoden.

- "Menneskrettighetsdomstolene er teite domstoler vi ikke trenger å bry oss om. >:("
Når Norge prøver å markedsføre seg som en fredsmeklernasjon og mønsterelev i levestandard og menneskrettighetsklassen, sier det seg selv at vi må feie for egen dør før vi forlanger at andre nasjoner skal forholde seg til ymse traktater. Når vi driver religiøse - sågar statlig godkjente - overgrep mot barn, mister vi all kredibilitet i alle spørsmål vi ellers gjerne ville ha uttalt oss i.

- Kristendommen er mest riktig?
Nei. Å fremstille kristendommen som ubestridelig sannhet (ie. forkynnelse) og alle andre religioner som "bare en sånn religion noen folk nedi der tror på" er på lik linje med å fortelle barn på en skole hvilket parti de skal stemme på når de en gang når voksen alder. For øvrig kan man jo legge til at ingen religioner er særlig riktige - de er alle resultatet av århundrer med kreativ historieforfalskning og billige måter for en maktelite å legge under seg store folkemasser (enkelte filosofisk orienterte religioner som ikke opererer med teistiske prinsipper er hederlige unntak).
Som historisk sannhetsgrunnlag er alle religioner tøv. Dette gjelder enten de er ørkenreligioner som vår, eller fra østen.

Ellers er det fremdeles slik at så lenge den kristne formålsparagrafen lar kristne misjonærer i skolene innpode barn med overbevisningen sin uten represalier, er det begrenset hva et bytte av navn og læreplan i religionsfaget kan utrette. Jeg håper kunnskapsministeren også forstår dette, og tar initiativ til en snarlig grunnlovsendring. Kanskje noen også vil avsette yppersteprest Trond Giske, og knuse de forkvaklede drømmene hans om en "bred folkekirke" før han rekker å blåse boblen sin enda større. Forkynnelsen må ut av skolene.

Brenn et bedehus i dag

- Ytringsfrihet er flott, så lenge den er på vår side

KRISTENT KORSTOG MOT SCHAU. FOR GREAT JUSTICE AND THE EMPEROR.

Når Finn Jarle Sæle & Co. får hedningeblod på kristenmannstann er det ikke greit å være blåøyd og uskyldig elektrokjede som annonserer på TV2. Derfor ble Expert skremt og ba innstendig om å ikke bli reklamert for mens Kristoffer Schau da den kristenfundamentalistiske promille av det norske folk reiste seg og brølte mot den åpenbare gudsbespottelsen som finnes i at Kristoffer Schau prøver å klone kuken sin.
Fundamentalistene truet nemlig med å boikotte alle de firmaene som annonserte i reklamepausene rundt programmet. Coca-Cola, Expert, Opplysningen 1881 (eller var det 1880?) foretrekker åpenbart heller å identifiseres med Finn Jarle Sæle enn med Kristoffer Schau. Dersom de hadde valgt å la seg identifisere med Schau, ser jeg det som overhengende sannsynlig at de ikke faktisk ville ha blitt stemplet som "Schau-sympatisører", men "ikke ettergivende overfor en bråkete minoritet med minimal samlet forbrukerkraft". Ved å faktisk gi etter for kristenhysterikerne har de skapt en type oppmerksomhet om seg selv og sine avgjørelser de neppe hadde fått om de bare hadde ignorert saken og reklamert videre.

Dette ser man f.eks. her: Hærverk mot Expert <-- I lol'd.

Enda morsommere er det at dem som nå skriker høyest om blasfemi og gudsbespottelse som man skal pakke inn og kneble, var dem som skrek høyest om hvor viktig det var at ytringsfriheten ble ivaretatt da en kristenblekke (Magazinet) trykte noen tegninger av en islamsk profet. At religion er en øvelse i hykleri og selektiv hukommelse er for så vidt ingen nyhet, men det er sjelden det er så oppe i dagen.

De homofile. Igjen. Tar de da aldri slutt?

Det faller nok mange kristne og religiøse ellers tungt for brystet at verdens homofile enda ikke er blitt slått til marken med rettferdig vrede for sine synder. De som håpte at år 2000 skulle være en slags dommedagens venterom, der de verste synderne ble ekspedert litt forut for oss andre (homofile og annet rask) venter fremdeles.
Men likevel synes det nok nå at ragnarok er like rundt hjørnet (til tross for at vi ikke tror på evige vintre og ulver som svelger månen lenger) - Kirkemøtet har nemlig vedtatt at det går ann å ansette prester som lever i homofilt partnerskap.

Reaksjonene lar selvsagt ikke vente på seg.

Melder seg ut av statskirken i protest.
La det først være sagt - jo færre medlemmer av statskirken, jo bedre.
Videre - hva trodde de egentlig? At en kirke som er gift med staten kunne være strandet i det forrige århundre til evig tid?
Også i dagsrevyen var det skrekkhistorier om gamle bedehusfruer som nå ser verden gå opp langs sømmene, når man ikke bare må anerkjenne at homofili eksisterer, man man må faktisk gå så langt som til å gi dem jobber! Innenfor kirkevesenet! Var det ikke nok at man måtte snakke med dem som om de skulle ha vært likemenn?

Problemene tårner seg opp, og det synes ikke å være noen enkle løsninger langs horisonten. Kristenfundamentalistiske verdier tilsier nå engang at homofili er synd - lite å gjøre med det. Man kan selvsagt be folk som baserer sine liv på 2000 år gamle eventyrhistorier fra ørkenen om å revurdere ting litt - det er tross alt overveldende mengder beviser for at bl.a. jorden ikke er 6000 år gammel - men det har tidligere vist seg vanskelig. Dessuten får man så mange negative reaksjoner om man misjonerer andre veien. Jeg ser ingen automatikk i at hjernevaskede apekatter med brosjyrer kan plage folk ettermiddag etter ettermiddag uten represalier, mens ikke-religiøst godtfolk pent må holde seg innendørs og finne seg i å bli misjonert til.
Hvorfor kan ikke de banke på dører langs bibelbeltet, stikke en fot innenfor døren mens man tar på seg sitt mest elskverdige smil, og hviske den ikketroende utgaven av kredoet: "Jeg skulle gjerne ha snakket litt med deg om gud! Og Jesus! De elsker deg begge to, nemlig! Iallefall om du er hvit, heterofil, mannlig, og har en del gangbar mynt på deg!".
(Om jeg har noe ønske om å elskes av en dogmatisk massemorder som angivelig har skapt verden, spørres det ikke engang om).

Men tilbake til de homofile. Det er ganske tydelig at kirken veldig gjerne vil diskriminere homofile. Problemet er at de ikke får lov av staten.
Det later til at vi har kommet frem til problemets kjerne!

Arbeiderpartiet bare liker å ha styring.

Problemet finnes nemlig i konseptet "statskirken". Per i dag er dette et system vi deler med så mange som ett annet land - den islamske republikken Iran. Det er like moro hver gang man kan minne folk på dette.
Problemet er en ond sirkel: Dersom kirken var løsrevet fra staten og fikk kjøre sitt eget løp, kunne de ha diskriminert til de ble blå, og nåværende yppersteprest Trond Giske måtte ha gitt blanke - med mindre han skiftet beite, og ble biskop. Dessverre er det ikke slik. Så lenge kirken skal være forbundet med staten, kan ikke kirken f.eks drive offentlig diskriminering av homofile, kvinner, folk med annen hudfarge osv., fordi den norske stat ikke kan tillate seg å drive med det.
Utvalg på utvalg har kommet frem til den samme konklusjonen - statskirkeordningen er overmoden for utskiftning, og de fleste høye herrer i kirken er enige (de vil tilbake til de gode, gamle dager, der de ikke måtte innrette seg etter samfunnet ellers).
Det store hinderet er enkelte politiske partiers fortsatte tilstedeværelse. Disse partiene er gjerne representanter for drøyt 1/4 av de som benytter seg av stemmeretten sin, var eneveldige i Norge i en 20-årsperiode etter krigen, og har nylig befestet sin posisjon som partiet for de utdødde yrkesveier gjennom en pensjonsordning som straffer dem med høy utdannelse.
Dette partiet er også spekket med tynnhårede politikere som angivelig har DEN BREDE FOLKEKIRKEN / DEN KRISTNE KULTURARV tatovert med gotiske typer på ryggen. Faktisk tror at jeg kommer til å kaldkvele yppersteprest Trond Giske på stedet dersom han noensinne nevner DEN BREDE FOLKEKIRKEN og DEN KRISTNE KULTURARV i mitt umiddelbare nærvær. Det er ingen kristen kulturarv i Norge. Den kulturarven vi har er norrøn. Det er det folk tenker på når de skal forestille seg Norge i et historisk perspektiv; ikke de siste tusen årenes kristendom, men den unike kulturen som eksisterte før Norge ble kristnet ved sverd. Det synes meg at alle andre enn Trond Giske, Finn Jarle Sæle og deres forbundsfeller er klare over dette.


Jeg ser frem til verden kommer over religioner. For min del kan vi gjerne starte med Norge, nærmere bestemt avskaffelse av statskirken. Senere kan man gjennomføre en mer generell avkristning - med sverd om nødvendig. Klager de, får man bare minne dem om at her i byen beliter man seg etter de reglene man opprinnelig har lagt til grunn for leken.