La oss avvikle Islam.

Dette er en ideologisk kjepphest jeg formelig elsker å ri: NOEN har uttalt NOE som ikke sammenfaller med dagens standarder for politisk korrekthet, og THE OUTRAGE er til å ta og føle på.

Enkelte har tidligere etterlyst en oppklaring med tanke på Islam, og hvorfor jeg blant annet har uttalt at det overhodet ikke er noen grunn til å respektere Islam - snarere tvert i mot. Islam må hamres løs på med rasjonalitet, demokratiske verdier, og høylytt motstand, helt til religionen gjennomgår en reformasjon lik den kristendommen gjennomgikk på 1500-tallet. Denne fortsatte gjennom opplysningstiden, hvor den naturvitenskapelig oppblomstringen kledde fullstendig av kirken, og vristet fra den sannhetshegemoniet som kirke og aristokrati brukte for å opprettholde status quo. Trass i at det i dag finnes bakstreverske krefter som arbeider for å mørklegge vitenskapen, hindre framskritt og innskrenke kvinners rettigheter, er den brede majoritet av verdens kristne befolkning ikke en trussel mot et demokratisk samfunnssett av den typen vi gjerne omtaler som "vestlig".

Det er derimot Islam, uansett form. Joda, det finnes de som kan karakterises som "moderate muslimer". Disse er til gjengjeld enten unnvikende når det kommer til en konfrontasjon med alle ikke-moderate krefter, eller yter stilltiende støtte til fundamentalistene. Resultatet er at fundamentalistkreftene setter dagsorden, både i Islams kjerneområder og på hjemmefronten. Fundamentalister er det da også nok av - enkelte argumenterer sågar for at Islam er fundamentalistisk av natur, og derfor aldri vil være forenlig med vestlig demokratier - til det er religionen i altfor stor grad demagogisk, grunnleggende kvinnefiendlig, og undertrykkende.

Et totalitært og absolutistisk samfunn, som var det de abrahamske religionene preket, lar seg ikke kombinere med folkestyre - moderne demokrati. Demokrati er kanskje ikke det perfekte systemet, men det er det beste vi har funnet på til nå.
Enhver form for sharialovgivning er også i direkte opposisjon til de mest grunnleggende menneskerettighetene - og etableringen og opprettholdelsen av menneskerettighetstrakten som en moralsk grunnpillar i vestlige samfunn synes å være en av de få tingene FN har lyktes med. Det forekommer meg som særdeles usannsynlig at noe velutviklet, industrialisert demokrati skulle ønske å bytte ut disse - etter hvert veletablerte - etiske retningslinjene mot et sett drakoniske leveregler hentet ut fra en apokryf tekst skrevet for halvannet årtusen siden, hvor meninger og menneskesyn som var middelalderske alt for et århundre siden lever i beste velgående.

Liker du kvinner, for eksempel? Det gjør jeg. Én spesiell mer enn de fleste andre, til og med, men jeg synes likevel at samtlige bør få lov til å ...

- Ha stemmerett
- Ikke være underdanig mannen i alle sammenhenger
- Ha ytrings/presse/trykkefrihet på lik linje med menn
- Kle seg som de vil
- Se hvor de vil, på hva de vil
- Snakke uten å nødvendigvis ha blitt snakket til først
- Ha sex med nøyaktig hvem de vil
- Ta del i samliv på egne premisser (f.eks. ved å gifte seg når de er a) kjønnsmodne b) har lyst til å gifte seg, uttale ting som "ikke i kveld, kjære", og å finne seg en elsker uten å skulle graves ned i bakken og steines til døde for det)
- Slippe arbitrær lemlestelse i ung alder

Hvis du derimot mener at de ikke fortjener noe av dette - gode nyheter; Da er nemlig muligheten for å konvertere til Islam vidåpen.

Virker listen over kjent, forresten? Det nye, "liberale" Afghanistan praktiserer for øvrig en lovgivning som systematisk tar fra kvinner de rettighetene jeg, som nevnt over, mener de fortjener. Dette er ikke Taliban, dette er Hamid Karzais "moderate" regjering, som igjen bare understreker poenget - uansett hvor moderat man ønsker å framstille en islamgruppering som, vil de fremdeles være muslimer, med alt det medfører.

"Men det er jo Afghanistan, Steinar Lem snakker om Norge!"
I Norge er heldigvis ikke andelen muslimer så høy at de kan overdøve og kvele demokratiske prinsipper, enda. Det er nettopp å la det gå så langt Lem advarer mot. Det har andre gjort før ham - men siden de ytringene stort sett kommer fra tøysepartiet FrP, gjerne i form av hysteriske ramaskrik signert en dypt sjokkert Siv Jensen, ignoreres de systematisk (som det meste annet fra det hold). Den Rød-grønne regjeringen - eller Arbeiderpartiet, som jo i grunn utgjør den eneste vektige delen av nevnte regjering - opplevde fornyligen en brå oppvåkning da folkemassene reiste seg mot et lovforslag som ville innskrenke ytringsfriheten i bytte mot å sikre at fintfølende religiøse (les: muslimer med sprengstoff under jakken) ikke ble opprørte. Vi husker alle hvordan det gikk.

Når Storberget og Stoltenberg så nok en gang raste utfor et politisk Niagarafall i en godt over gjennomsnittlig skranglete tønne, med hijaben til topps, ble det åpenbart for alle som vet å slå politisk mynt på strømninger blant folket (les: FrP) at de aller færreste liker særbehandling gitt til religion, og aller minst særbehandling av Islam. Ved å ville tillate bruk av religiøse uniformer - sågar selve symbolet på århundrer med kvinneundertrykkelse - i politiet, oppnådde vår vinglete justisminister iallefall å vekke til live den delen av befolkningen som ikke egentlig har lyst til å gi slipp på demokrati, fornuftig lovgivning, likestilling, og andre små frynsegoder som følger med det å ikke bekjenne seg til Islam.

Det er disse små frynsegodene Steinar Lem vil at Norge skal være i stand til å ivareta også 50 år fra nå.

Som demonstrert ved OUTRAGE-eksempelet øverst, demonstrerer den politiske venstresiden igjen at mindreverdighetskompleksene deres er så langt framskredne at de forsvarer hva det skal være - alt fra Somaliske pirater til Islamsk fundamentalisme. Det er selvsagt vanskelig å argumentere når man ikke har noe annet enn misforstått sympati å basere seg på, og enda verre blir det når motparten har argumenter, logikk, rasjonelle slutninger, og alt det der. Det slår meg som ironisk at venstresiden, med dens intense Israel-hat, automatisk faller tilbake på den velprøvde Israel-taktikken for panikk-argumentasjon når man er på skakende grunn: Trekk den moralske integriteten til den andre parten i tvil og kvel diskusjonen!

Mona Levin kaller alle som våger å kritisere Israel for antisemitter, og nekter plent å innse at det er en forskjell på å kritisere staten Israels politikk og på å hate jøder som etnisk-religiøs gruppe. Rødt, SV og deler av AP kaller alle som påpeker ubehagelig sannheter assosiert med en økende islamsk befolkning for rasister, nazister, høyreekstreme (høflig eufemisme for nazist), snakker høyt om "grumsete holdninger" (nazisme), "brunt grums" (nazisme), og videre gjennom den arabiske natten med kampanjer for å sikre at enhver mening om et emne som det sosialistiske beskytterinstinkt ikke kan tillate åpen debatt om blir stemplet som umoralsk og farlig. Dermed kveles debatten, faller sammen, og vi er tilbake til start.

Kjære hyklere, apologister, og annet pakk som roper om rasisme og nazisme hver gang andre religioner enn kristendommen kritiseres: La oss bare avklare dette, en gang for alle.
Det handler ikke om hudfarge, etnisk tilhørighet, eller nasjonalkultur. Det handler om religion.
Skal vi gjenta det?
Det handler ikke om hudfarge, etnisk tilhørighet, eller nasjonalkultur. Det handler om religion.

I den grad religion er en del av nasjonalkulturen (som den jo er her og der), er det religionen som er problemet, og kan trygt fjernes - dersom hele kulturen forsvinner om man tar bort Islam, er det sannsynligvis ikke en kultur vi ønsker å samle på.

Det er på tide at dette synker inn, nå. Srsly.


Addendum I:
I kjølvannet av Steinar Lems uttalelser vil det politiske spektrum formodentlig reagere på følgende måte:

Rødt/SV: INSHA'ALLAH!
AP/SP: La oss sette Trond Giske på saken, og deretter vente i fem år med å reagere. Vi forbeholder oss retten til å ombestemme oss.
Venstre: Ja til videre sekularisering.
Høyre: De rødgrønne har ikke oppfylt sine valgløfter! Nei, vi ønsker ikke å kommentere saken. De rødgrønne har ikke oppfylt valgløftene sine! Stem på oss! Ikke på FrP! FrP er uansvarlige!
FrP: HVA VAR DET VI SA? Det vil for øvrig motvirke Islamspredning å bygge motorveier over vidden. Eller TVERS GJENNOM DEN.

Addendum II:
THIS JUST IN. De lot ikke vente på seg, nei.

Vi kan ikke historie heller?

Den ferskeste episoden i føljetongen "den norske skole i forfall" er nå å finne i dine lokale nyhetsmedier.

Ungdom i alderen 15-20 vet ikke hvem Pol Pot eller Mao var, de har aldri hørt om Det Store Spranget eller Moskvaprosessene, de vet ikke navnet på ikkeangrepsavtalen mellom Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, og de har ikke engang snøring på hva GULag er for noe.

- BT
- Aftenposten

Alert the internet!

Jeg kunne selvsagt sagt noe om spørsmålsformuleringene i undersøkelsen, hvor de fleste spørsmålene ser ut til å være innrettet på en måte som gjør at en i besvarelsen skal "måle" hvor farlig kommunismen er kontra nazismen (les: fortelle om hvor farlig kommunismen er), og at dette sannsynligvis også passer inn i Clemets og Høyres planer. Jeg kunne også pekt på at å regne på antall døde som følge av hver ideologi er noe av det verste lavmål jeg har sett i en spørreundersøkelse. Jeg tror de fleste kan fortelle deg at nazismen var en forholdsvis lokal ting, som bredte om seg i Europa på midten av trettitallet, og landet ganske hardt i 1945. Kommunismen var i langt høyere grad verdensomspennende, og strakte seg over nesten et helt århundre. Kan man avgjøre hvilken ideologi som var verst ved å stille antall millioner drepte som er direkte eller indirekte resultat av ideologiene opp mot hverandre?

Men jeg har ikke tenkt til å bruke så mye plass på det. Derimot skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på en stund, jeg skal forsvare elevene. Iallefall de yngste av dem.

Fakta er som følger: I historiefaget på ungdomsskolen beveger man seg knapt nok utenfor Europa. Man er også veldig mye mer opptatt av andre verdenskrig fra et norsk ståsted enn noe annet. Dette er kanskje ikke så rart, okkupasjonen tatt i betraktning. Det var tross alt Nazi-Tyskland som okkuperte oss, ikke Sovjetunionen. Den Røde Armé bestod neppe av riddere i skinnende rustning, noe de ettertrykkelig beviste under stormløpet mot Berlin senere i krigen, men det var de som befridde Nord-Norge. Historiebøkene på ungdomsskolen (i likhet med de fleste bøker på ungdomsskolen) framstiller dette (i likhet med de fleste saker på ungdomsskolenivå) så enkelt og moralsk ukomplisert som mulig, slik det så ut fra vårt kollektive synspunkt.
At en 15-åring ikke vet noe om Pol Pot eller kommunismen utenfor Europa kan unnskyldes - verken læreplan eller pensum legger opp til at han skal vite det.

På videregående er saken en annen. Dersom man, etter å ha rasket med seg studiekompetanse, svarer slik som de fleste som har deltatt i denne undersøkelsen, kan man bare skylde på seg selv. Nyere historie på videregående gir en grundig innføring i bl.a. kommunismens historie, og legger ikke skjul på noen av grusomhetene som fulgte den. Dette faget tar også for seg ting som skjedde øst for Rhinen og sør for Spania, og man opplyses bl.a. om kommunismens utbredelse i Asia, og de kaotiske tilstandene i Afrika etter at kolonistyret brøt sammen.
På videregående rosemales heller ikke andre verdenskrig på samme måte som på ungdomsskolen. Det staute, norske folk stod ikke samlet som en veldig viking, som til slutt kastet ut okkupasjonsmakten (med litt hjelp fra russerne oppe i nord). Tvert i mot var store deler av befolkningen flinke til å snu kappen etter vinden, og mange av de edle motstandsfolkene ble ikke motstandsfolk før etter at Wehrmachts krigslykke snudde. Ei heller legger man på videregående skjul på hvilken linje Stalin kjørte overfor sine egne soldater - "ikke et skritt tilbake" lyder kjent, ja? Krig er ikke pent, og jeg forstår ikke helt hvorfor man parfyrmerer denne delen av historien fram til elevene er ferdige med ungdomsskolen, men det er nå engang slik.

Dette er den skolepolitiske siden av saken.
Som ingen av skolepolitikerne, utdannings/kunnskapsministre eller ikke, noensinne vil være klar over, siden de ikke har vært i nærheten av en skole på 30 år. Skolen er lagt opp etter bolde markedsprinsipper, med de mest effektive læremetodene utviklet på et skrivebord av såkalte eksperter, som heller aldri har satt sine ben innenfor en skoleport på mange år. Det er kanskje passende å opplyse om følgende nå: Finland, som scorer best på alle PISA-testene som måler kunnskapsnivået i skolen, er et av de landene som ikke hadde råd til å gjennomføre de kvalitetsreformene PISA anbefalte. Norge hadde råd, dessverre.

Men det er ikke den skolepolitiske siden av dette som interesserer de som fikk i stand denne undersøkelsen.
I kjølvannet av det vanlige oppstyret, ble det varslet ymse riksdekkende fjernsynsmedia, som bestemte seg for at kveldens RedaksjonEN skulle handle om hvor historieløse norske elever er.
Og det er her denne saken virkelig blir morsom. På en litt gråtkvalt måte. Avisene opplyste diskret om at undersøkelsen var utført av TNS Gallup på oppdrag fra Civita.
Hva er Civita?

Civita er en "liberalistisk tenketank".
Som tilfeldigvis ledes av Kristin Clemet. Enkelte husker kanskje at Kristin Clemet var utdanningsminister i perioden 2001-2005, og at hun da bl.a. prøvde å konkurranseutsette grunnskolene gjennom de nasjonale prøvene, begynte med en drøss små revolusjoner som fører ingenstedshen, og til sist - reduserte det totale timetallet i historie.

Siden det nå var Civita som hadde bestilt disse resultatene, var det Clemet som møtte opp i RedaksjonEN for å spre dommedagsbudskapet. Det var iallefall det jeg trodde hun skulle gjøre.
I stedet valgte hun å bruke all tiden sin på å fortelle om en altomspennende kommunistkonspirasjon, hvor dagens SV-ere engang på 70-tallet bestemte seg for å bli lærere, slik at de kunne indoktrinere dagens elever om hvor farlig nazismen er, og hvor bra kommunismen er. Mens Aslak Sira Myhre prøvde å få i gang en diskusjon om skolen og historiefaget, fortsatte Clemet å messe om de skumle, venstrevridde lærerne.

Nivået hun legger seg på, er så infantilt at det er til å gråte av. Og likevel - oppførselen stemmer forbausende godt overens med det Clemet tidligere har viet mye av sitt liv til: Sammenlikninger av kommunistiske diktaturer med norsk venstresides politikk og politikere. Hun fryder seg stort hver gang hun kan påpeke at på 70-tallet var det mange hobbykommunister som syntes at Mao var en kjernekar, og at Pol Pot bare gjorde det han måtte.
Det er bare litt synd at hun ikke klarer å legge fra seg denne kampanjen når hun faktisk sitter på statistike data som kunne fungert som grunnlag for en helt annen debatt, nemlig den allerede pågående debatten om kvaliteten på skolen.

Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse at Civita, som i all hovedsak - trass i markedsføringen som en liberalistisk tenketank - er en ekstern interesseorganisasjon for Høyre, bruker det de nå klarer å spa opp til å "ta" politiske motstandere. Men jeg hadde faktisk forventet at representanten de valgte, skulle holde et litt høyere nivå - om ikke annet, så for å gjøre sin egen agenda litt mindre åpenbar. Det er nemlig en fin måte å bygge enda litt mer politikerforakt på.

Det denne saken gjør, er å veldig tydelig illustrere de to store problemene med norsk politikk i dag (og sikkert rikspolitikk overalt ellers også):

1) Det handler ikke om sak, det handler om person. Det handler ikke om argumentasjon, det handler om å ta den andre. Det er ikke debatt, det er showbiz.

2) Alle har en agenda. Med en gang man ser gjennom det syltynne laget politiske floskler de gjemmer seg bak, blir det så altfor åpenbart at de enten er ute etter å mele sin egen kake, eller å presse gjennom en eller annen religiøs (eller ideologisk inntil det synes nærmest religiøst) sak. Noen genuin interesse for folket de er valgt til å representere finnes ikke.

Dette gjelder alle politikere. Uansett om de finner seg til høyre, venstre, i sentrum, eller på månen.
For å understreke det poenget, se på motreaksjonene (bunnen av BT-artikkelen):

"Det ville vært bedre hvis de engasjerte seg mot for eksempel hets mot muslimer."
- Torstein Dahle.

Nei. Ingen bør engasjere seg mot hets av muslimer. Muslimer bør hetses til de oppgir eller reformerer religionen sin. Slik ble kristendommen reformert for 500 år siden, og islam er i dag langt overmoden for en reformasjon. Religionen er inkompatibel med grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske verdier. De kan ikke forlange religionsfrihet når de selv nekter å gi det.

Brenn et bedehus pt. II

Eventuelle trofaste lesere (i den grad jeg har noen) husker kanskje min tidligere dødserklæring av KRL-faget.

Det ser ut til at mine spådommer slo til.

KRLs siste krampetrekninger.

Følgende er faktisk copypasta fra en kommentar jeg skrev på BT-artikkelen over. Jeg kan jo håpe at den dukker fram snart, men for sikkerhets skyld benytter jeg meg av mine publiseringsmuligheter.



Helt fantastisk mye pisspreik, tall og fakta tatt ut av løse luften, og antydninger til panikk hos kristenplantene som befolker internett her.

- Færre fridager? Nei. Da kristendommen ble innført, valgte dens foregangsmenn å legge de kristne høytidene til allerede eksisterende "hedenske" høytider for å gjøre overgangen lettere å svelge for datidens folkedyp. F.eks. ble julaften og kristi fødsel lagt til datoen for midtvintersblotet (vintersolverv - slå det opp). Alle kjente førkristne siviliasjoner hadde en feiring som fant sted i tidsrommet 21. - 25. desember. I den grad Jesus eksisterte som historisk person, er det lite sannsynlig at han faktisk ble født på akkurat denne dagen. Liknende, underlige sammentreff gjør seg gjeldende for andre fridager og religiøse ("kristne") høytider.

- Kristen kulturarv? Joda. Et helt årtusen. Alle årtusenene før det tilhører den norrøne kulturarven. Det er en grunn til at vi drar med oss hjelmer med horn på til internasjonale fotballkamper for å signalisere vår hærkomst, og ikke et gedigent kors. Ellers undrer jeg ofte på hva misjonskjerringer og annet mener når de omtaler "den kristne kulturarven" som om det skulle ha vært skaperen selv. Er det tvangskristningen ved sverdet? De allmenne, etiske normene som er felles for alle religioner og filosofier på tvers av kloden ("Ikke drep naboen, ligg unna kvinnfolket hans... Og ligg unna geitene hans også")?

- "Flertallet i Norge er kristne! RARGH!"
Forslag: Skriv alle nåværende medlemmer av statskirken ut av medlemslistene, og la dem som ønsker melde seg inn igjen manuelt, ved en prosess tilsvarende den som i dag kreves for å melde seg ut - og se hvor mange prosent av befolkningen som gidder. Det blir vel KrF, halve FrP, og Trond Giske.

- Det norske flagget. Fædrelandet etc.
Et flagg hvis hovedmotiv fremdeles er kristenkorset er et begredelig syn. Dessverre er Norge, i selskap med Iran (dette må komme som et hardt slag på dem som har aversjoner mot islamifisering) det eneste landet som per i dag ikke har et sekulært statsstyre. Den dagen statskirkeordningen avvikles er flagget modent for utskiftning. Og statskirken selv er for lengst overmoden.

- "Menneskrettighetsdomstolene er teite domstoler vi ikke trenger å bry oss om. >:("
Når Norge prøver å markedsføre seg som en fredsmeklernasjon og mønsterelev i levestandard og menneskrettighetsklassen, sier det seg selv at vi må feie for egen dør før vi forlanger at andre nasjoner skal forholde seg til ymse traktater. Når vi driver religiøse - sågar statlig godkjente - overgrep mot barn, mister vi all kredibilitet i alle spørsmål vi ellers gjerne ville ha uttalt oss i.

- Kristendommen er mest riktig?
Nei. Å fremstille kristendommen som ubestridelig sannhet (ie. forkynnelse) og alle andre religioner som "bare en sånn religion noen folk nedi der tror på" er på lik linje med å fortelle barn på en skole hvilket parti de skal stemme på når de en gang når voksen alder. For øvrig kan man jo legge til at ingen religioner er særlig riktige - de er alle resultatet av århundrer med kreativ historieforfalskning og billige måter for en maktelite å legge under seg store folkemasser (enkelte filosofisk orienterte religioner som ikke opererer med teistiske prinsipper er hederlige unntak).
Som historisk sannhetsgrunnlag er alle religioner tøv. Dette gjelder enten de er ørkenreligioner som vår, eller fra østen.

Ellers er det fremdeles slik at så lenge den kristne formålsparagrafen lar kristne misjonærer i skolene innpode barn med overbevisningen sin uten represalier, er det begrenset hva et bytte av navn og læreplan i religionsfaget kan utrette. Jeg håper kunnskapsministeren også forstår dette, og tar initiativ til en snarlig grunnlovsendring. Kanskje noen også vil avsette yppersteprest Trond Giske, og knuse de forkvaklede drømmene hans om en "bred folkekirke" før han rekker å blåse boblen sin enda større. Forkynnelsen må ut av skolene.

KRL er død.

EUROPEAN COURT OF HUMAN RIGHTS 29.6.2007

GRAND CHAMBER JUDGMENT
FOLGERØ AND OTHERS v. NORWAY

The European Court of Human Rights has today delivered at a public hearing its Grand Chamber judgment1 in the case of Folgerø and Others v. Norway (application no. 15472/02).
The Court held:

- by nine votes to eight, that there had been a violation of Article 2 of Protocol No. 1 (right to education) to the European Convention on Human Rights;

- unanimously, that it was not necessary to examine the applicants’ complaint under Article 14 (prohibition of discrimination) of the Convention taken in conjunction with Articles 8 (right to respect for private life) and 9 (freedom of conscience and religion) and Article 2 of Protocol No. 1.EUROPEAN COURT OF HUMAN RIGHTS

In other words: KRL-faget er blitt erklært menneskerettighetsstridig av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dermed står idiotien og snikinnføringen av obligatorisk kristendomsforkynnende lære i grunnskoen for fall. På høy tid.

Kilde: http://cmiskp.echr.coe.int/tkp197/view.asp?item=1&portal=hbkm&action=html&highlight=15472/02&sessionid=1097070&skin=hudoc-pr-en